Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Overgrep fra energimyndighetene på Haramsøya

Stortinget ba i juni regjeringen om å gå gjennom konsesjonene til vindkraft og stanse prosjekter med feil og mangler. I et knusende oppgjør med saksbehandlingen av Haram vindkraftverk viser nå NOF hvordan energimyndighetene har overkjørt en rekke sentrale lovverk.

Av Martin Eggen

Publisert 18.08.2020

«Gaven» fra Stortinget rett før sommerferien var uventet og gledelig, muliggjort gjennom utrettelig informasjonsarbeid om vindkraftas skadepotensiale fra ulikt hold. Folkelig motstand kan ikke lengre ignoreres, og utbyggernes reklamespråk og vikarierende argumentasjon er i ferd med å bli avslørt en gang for alle.

I vedtaket ba et enstemmig Storting regjeringen «vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav». Der det foreligger lovstridige feil eller mangler, skal konsesjonene stanses.

Med dette som utgangspunkt har NOF foretatt en solid gjennomgang av det vi mener er feil i saksgrunnlaget og saksbehandlingen som ulykkeligvis førte til at Haram vindkraftverk fikk konsesjon. Prosessen i etterkant er også gjennomgått. Vår påstand er at både forvaltningsloven, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven ikke er fulgt.

Det er imidlertid OED selv som skal vurdere konsesjonsvedtakene, men vi håper nå at noe av tilliten til forvaltningssystemet kan gjenopprettes.

Fuglenes advokater på Haramsøya i to tiår

Etter at NOF allerede hadde vært involvert i saken i noen år, leverte vi i 2005 og 2006 sterkt kritiske høringssvar til Haram vindkraft. Her påpekte vi mangelfulle og misvisende konsekvensutredninger, ikke minst knyttet til de naturfaglige verdi- og konfliktvurderingene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gav likevel konsesjon til vindkraft på Haramsfjellet 23. juni 2008.

I konsesjonsvedtaket ble ikke de etablerte og foreslåtte verneområdene som ville omkranse vindkraftverket nevnt. Dersom et vindkraftverk berører naturverdiene i et verneområde må en eventuell dispensasjon avklares med vernemyndighetene. At naturmangfoldloven helt klart slår fast at en slik dispensasjon ikke kan gis dersom tiltaket er i konflikt med verneformålet, synes å ha gått NVE hus forbi. Naturmangfoldlovens § 49 om slike dispensasjoner er aldri vurdert.

Konsesjonsvedtaket ble påklaget inn til Olje- og energidepartementet (OED), da med NOF som eneste nasjonal høringspart, men vår tunge argumentasjon førte ikke frem. OED har aldri adressert NVEs manglende vilje til å hensynta sentrale og opplagte naturverdier, tvert imot har de stadfestet samme manglende vilje og forståelse. At et verneområde i tillegg fikk justert grensene før endelig vernevedtak, alt for å ikke komme i for stor konflikt med vindkraftverket, er skandaløst. Etter justeringen ble flere sjøfuglkolonier og reirplasser for vandrefalk liggende utenfor verneområdet og innenfor planområdet til vindkraftverket!

Ekstra besynderlig ble situasjonen etter at Bernkonvensjonen på et partsmøte i desember 2019 vedtok å innlemme en rekke verneområder i det såkalte Smaragdnettverket (Emerald Network), inkludert sjøfuglreservatet på Haramsøyas vestside og Ullasundet fuglefredningsområde. NOF har klaget Haram vindkraftverk inn for konvensjonen, noe som vi regner med blir tema på partsmøte der høsten 2020. 

Også i 2019 har NOFs arbeidet mot vindkraftverket vært omfattende gjennom å levere solid faglig argumentasjon som tilsier at byggingen må stanses, og vi har ikke tenkt å gi oss.

Manglende fuglekunnskap

I vurderingene rundt vindkraftverkets konfliktpotensial for det rike fuglelivet på Haramsøya har en rekke aktører i mange omganger og over flere år utvist dårlig skjønn og manglende ornitologisk kompetanse. Å konkludere med at Haram vindkraftverk ikke vil ha direkte påvirkning på hekkeplasser for en rekke arter er opplagt meningsløst og urimelig. Her mangler elementær fuglekunnskap. Forutsetningene for å bruke reirplassene fuglene velger seg er knyttet til å kunne bevege seg i luftrommet over og innenfor flere hundre meter fra reiret, både til næringssøk og for å forsvare territoriet. Har vi ikke lært noe av etterundersøkelsene på Smøla, der nå over 100 havørner har mistet livet i møtet med vindturbinene? Bare et havørnpar hekker nå i/nær vindkraftverket, men det er ingen indikasjoner på redusert kollisjonsfrekvens for havørn.

På samme måte er sentrale naturverdier knyttet til de rike sjøfuglforekomstene og rødlistede hekkearter som hubro og sanglerke bagatellisert og neglisjert.

Les vår fulle gjennomgang i vårt brev til OED med tilhørende notat:

 

Toppskarv
Toppskarv er en karakterart for verneområdene på Haramsøya. En langsiktig ivaretakelse av arten krever at vi beskytter leveområdene, inkludert hekkeområdene. Når hekkeområdene på Haramsøya er underlagt ekstra høyt vern gjennom opprettelse av verneområder, burde dette være nok til å stanse vindkraftverk i nærheten. FOTO: Magne Myklebust
Sanglerke
For den rødlista sanglerka har NVE bagatellisert vurdering av om vindkraftverket er en trussel av betydning mot den lokale og nasjonale bestand av arten, til tross for at arten har sitt regionale tyngdepunkt på bl.a. Haramsøya. FOTO: Jan Rabben