Naturforvaltning:

I et felles brev krever organisasjonene at natur- og friluftslivsverdier ivaretas i vesentlig større grad enn i dag, når det vurderes om et område er egnet for vindkraftutbygging.  

Bak kravene står Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sabima, Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening. I brevet ber organisasjonene om at miljømyndighetene tillegges mer ansvar i konsesjonsprosessen enn de har i dag. De ber også om at det stilles strengere krav i faglige utredninger. Det er helt nødvendig å skjerpe kravene til de miljøfaglige utredningene som gjennomføres i forbindelse med planlegging av vindkraftanlegg. Det trengs tydeligere retningslinjer og det må settes høyere krav til omfang og kvalitet, skriver organisasjonene i brevet til regjeringen.

Regjeringen har varslet en gjennomgang av konsesjonssystemet. Her er det meldt at natur- og miljøhensynene skal veie tyngre, men ikke hvilke konkrete endringer som er aktuelle.

Organisasjonenes hovedkrav til regjeringen:

1. Natur- og friluftslivsverdier må tillegges vesentlig større vekt enn i dag.
2. Det er helt nødvendig å skjerpe kravene til de miljøfaglige utredningene som gjennomføres i forbindelse med planlegging av vindkraftanlegg. Det trengs tydeligere retningslinjer og må settes høyere krav til omfang og kvalitet. Det er ikke nok å bruke eksisterende kunnskap, som ofte er utdatert og tilfeldig innhentet.
3. Krav om todelt konsesjonsvedtak som sikrer en likeverdig ansvarsfordeling mellom energimyndighetene og miljømyndighetene, der miljømyndighetenes anbefalinger i konsesjonssaker tillegges større vekt enn i dag.
4. Energiloven trenger en hjemmel for tidlig avslag til vindkraftprosjekter. Hjemmelen må være basert på tydelige kriterier til effektiv saksbehandling, forutsigbarhet, bærekraftig arealutvikling og ha til hensikt å ivareta viktige natur-, landskaps- og friluftslivsområder.
5. Konsesjonstillatelser for vind bør ha samme varighet som vannkraft jf. vannressursloven § 27. Vindkraftkonsesjoner bortfaller hvis ikke arbeidet er satt i gang senest tre år etter at den ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet deretter blir innstilt i mer enn to år. Myndighetene kan forlenge fristen én gang med inntil tre nye år, men forlengelse bør ikke gjøres rutinemessig. Ved utsatte idriftsettelser er tiltakshaver pliktig til å foreta ny konsekvensutredning.
6. Medvirkningsprosesser og åpenhet rundt utbyggingsplaner må styrkes, jf. bestemmelsene i plan- og bygningsloven, den europeiske landskapskonvensjonen, Århus-konvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Espoo-konvensjonen og ILO-konvensjonen.

Vindkraftutbyggingen i Norge har gitt oss massive naturinngrep. Det har i stor grad vært utbyggere som har pekt på områder der man ønsker å bygge vindkraftverk, og kunnskapsmangel har i stor grad vært brukt som argument for å tillate nedbygging av verdifull utmarksnatur. En slik praksis er det motsatte av god forvaltningspraksis, der man strukturelt planlegger å benytte areal med lavest mulig naturverdi til ulike nødvendige utbyggingsformål. Kravene vi nå fremsetter er slettes ikke urimelige, men helt nødvendige forvaltningsgrep i et system som altfor lenge har neglisjert de utallige innspill vi har kommet med gjennom tiår. 

• Felles brev til Olje- og energidepartementet desember 2019
• Felles brev til Olje- og energidepartementet janaur 2020