Naturforvaltning:

Det er godkjenningen av MTA-planen (miljø-, transport- og anleggsplan) for Lutelandet vindkraftverk i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane, kombinert med det Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) selv skriver i sin rapport om den nasjonale rammen for vindkraft, som har fått Fylkesmannen til å se rødt. Fagfolkene hos Fylkesmannen skal se til at nasjonale miljømål følges, noe som blir vanskelig når energimyndighetene først og fremst prioriterer å ta hensyn til utbyggere og kraftproduksjon. Innspillene fra naturfaglig hold tas ofte ikke på alvor, ei heller sannsynliggjøres det hvorfor man trekker motsatte konklusjoner. Fylkesmannen påpeker avgjørende mangler med både kunnskapsgrunnlaget og feil bruk av kunnskap i NVEs behandling av MTA-planen for vindkraftverket på Lutelandet.

NVE med urimelige krav

I NVE-rapport 12-2019 (Nasjonal ramme for vindkraft) skriver NVE at de i konsesjonsbehandlinger av vindkraftverk først og fremst vil ta hensyn til om tiltaket vil medføre virkninger på nasjonalt eller regionalt bestandsnivå for arter som er sårbare for vindkraftutbygging, og utdyper senere at de vil legge begrenset vekt på hensynet til fugler når artene det gjelder verken er truet eller norsk ansvarsart. 

Fylkesmannen mener dette utløyser i praksis eit krav om å påvise at eit vindkraftverk vil få verknader på regionalt eller nasjonalt nivå før NVE vil vurdere omsyn til fugl. Fylkesmannen meiner at eit slikt krav vil vere umogleg å oppfylle, av fleire grunnar.

Videre skriver Fylkesmannen: Når ein legg til at ein av tre norske fugleartar er i så sterk tilbakegang at dei har hamna på raudlista, og at tilbakegangen skuldast faktorar som verkar både nasjonalt og internasjonalt, korleis skal ein klare å skille ut kor stor del av denne tilbakegangen som kan skuldast vindkraftverk? I tillegg kjem at vi sjølvsagt ikkje har oversikt over samansettinga av fugletrekket verken når det gjeld artsfordeling gjennom sesongen eller kor mange individ av kvar art det dreier seg om. I praksis er det umogleg å vurdere kor stort bidrag eit vindkraftverk gir i høve til andre faktorar når det gjeld å «medføre at sårbare arter blir ytterligere truet eller at muligheten til å nå forvaltningsmålene reduseres». I tillegg tar det tid å registrere bestandsendringer, og vi har ikkje kartleggingsprogram som er detaljerte og omfattande nok for relevante fuglegrupper. Sjølv for ein så godt studert art som fiskemåsen tok det 15 år frå bestandsnedgangen tok til for alvor før arten fekk plass på raudlista.

På bakgrunn av dette mener Fylkesmannen at NVE sitt krav om at man må sannsynliggjøre eller dokumentere virkninger på bestandsnivå er urimelig, og at NVE med en slik innfallsvinkel på konsesjonesbehandlingene er på villspor: Det finst heller ikkje forsking som seier noko om kollisjonsrisiko for landtrekkande (og hovudsakeleg nattrekkande) fuglar langs Vestlandskysten i møte med vindkraftanlegg. Med tanke på at det no er påvist at det vil passere millionar av trekkfuglar gjennom vindkraftanlegg i Sogn og Fjordane, og at også Lutelandet etter alt å døme er plassert i denne trekkleia, er det nødvendig å ta paragrafane i naturmangfaldlova del II meir alvorleg.

Videre viser Fylkesmannen hvordan energimyndighetene har misforstått og feiltolket det faglige rundt trekkforekomstene på Vestlandet. Ikke minst har det vært hevdet at fugletrekket i stor grad passerer over havet, selv om vi vet at store mengder fugler følger ledelinjer langs og innenfor kysten (2/3 av disse er natt-trekkere, og ikke mulig å registrere med tradisjonelle metoder). Norsk institutt for naturforskning (NINA) publiserte i 2018 sine registeringer ved det konsesjonsgitte Bremangerlandet vindkraftverk. Radardataene viste en betydelig aktivitet av fugl i planområdets luftrom i perioder under trekket, i kontrast til hva NVE og OED tidligere har hevdet. Fylkesmannen konkluderer med at krav om periodevis stengning av vindkraftverket ved Lutelandet vindkraftverk i trekkperioder vår og høst trolig er den eneste måten å hindre omfattende skade på fuglelivet. Hubro blir også viet tid, og det konkluderes med at konsekvensutredningen har vært så svak at man vanskelig kan gjøre tilpasninger som reduserer sjansene for at en utbygging på Luteland vil få negative effekter på den regionale bestanden.

Les hele brevet fra Fylkesmannen i Vestland her.

Millioner av trekkfugler

Ved hjelp av radar har man de siste årene fått ny og bedre kunnskap om fugletrekket på Vestlandet, og at mange av fuglene flyr i høyder som gjør de utsatte for kollisjoner med vindkraftverk. Ved Guleslettene fløy fuglene mellom 0- 300 meter over bakken, ved Bremangerlandet i gjennomsnitt noe høyere. Man har påvist at store mengder fugler på Frøya, Bremangerlandet og Guleslettene trekker over land, også i områder der det allerede er gitt vindkraftkonsesjoner. Trekket er mest intensivt om natten, og Fylkesmannen anslår at det på Bremangerlandet trekker flere millioner fugler over planområdet til vindkraftverket. 

Når fuglebestander går ned, skyldes dette ofte et helt sett av årsaker, der styrkeforholdet dem imellom vanskelig lar seg bedømme. Det eneste vi vet sikkert er at negative faktorer virker sammen. Usikkerhet på grunn av dårlig kartlegging og manglende kunnskap går igjen i NVEs konsesjonsbehandlinger, og man har i en årrekke manglet tilstrekkelig ydmykhet overfor dette. Selv om det er usikkerhet rundt den samlede belastningen og tiltaket i seg selv, gis det ofte konsesjoner. Myndighetene velger da gjerne å sukre pillen med å sette vilkår og avbøtende tiltak, på ny med uklar effekt og manglende faglig støtte. Det kanskje groveste eksemplet på lite gjennomtenkte vilkår satte OED i sin klagebehandling av Innvordfjellet i Trøndelag, der støtteforing for hubro ble foreslått.

At NVE legger begrenset vekt på virkninger for fuglearter som hverken er truet eller er norske ansvarsarter, er direkte urovekkende. Naturen virker best når den er så robust som mulig, og norsk naturforvaltning må legge til rette for minst mulig negative påvirkninger på bestander. Her er det også verdt å merke seg at forvaltningsverktøy som rødlista ikke er godt nok utviklet til å ivareta alle hensyn. Dersom f.eks. bestandsnedgangen hos en art stabiliserer seg (på et lavt nivå) risikerer arten å falle ut av rødlisten. Ved å bruke begrepet truet ekskluderer man også nær truede arter på rødlisten, noe som selvsagt ikke er greit.

Vi i NOF er meget fornøyd med at flere og flere tar til motmæle mot NVEs behandling av konsesjoner, der helt essensielle hensyn som fugletrekk og truede arter behandles stemoderlig og ofte uten tilstrekkelig naturfaglig forståelse.

Det er nå over 20 år siden NOF startet arbeidet mot Smøla vindkraftverk på mørekysten, og på et faglig grunnlag forutsa vi de negative effektene av vindkraftverket, bl.a. den høye kollisjonsrisikoen med havørn. Etterundersøkelsene gav oss rett, men Smøla har dessverre bare vært startskuddet for godkjennelse av en rekke konsesjoner NOF mener aldri burde vært gitt.