Naturforvaltning:

Foranledningen for skytingen av den voksne havørna var nærværet rundt en gård med både slakteavfall og beitedyr utendørs. Den siktede påberopte seg nødrett, og mener han skjøt for å beskytte sauene mot ørna. NOF mottok frikjennelsen i Vest-Telemark tingrett med stor undring. I et brev til statsadvokatene og aktoratet, skrevet sammen med WWF Norge, Naturvernforbundet og Foreningen Våre Rovdyr, argumenterte vi for at saken måtte ankes. Vi er nå lettet over at saken høyst sannsynlig kommer opp for domstolen nok en gang. 

• Skulle dommen bli stående og slik skape presedens for nødvergetolkning, åpnes adgang til å felle havørn langs hele norskekysten. I kommende måneder vil det hver eneste dag kunne oppstå situasjoner med tilsvarende avstand mellom sau, lam og havørn. Det vil kunne gjøres gjeldende i kalvingsområder for tamrein, kystnært som i innlandet. Til nå har dette ikke vært en særlig aktuell problemstilling.

• Det kan saklig, faglig og juridisk ikke være riktig at en tilfeldig og åpenbart feiltolket situasjon med havørn nær sau i et område hvor arten forekommer sparsomt, skal aksepteres som aktsom nødverge når det ikke har vært aktuelt der arten daglig opptrer i nærkontakt med sau.

• Innen havørnas utbredelsesområde er det i litteraturen ikke beskrevet tilfeller der havørn aktivt har gått til angrep på sau eller lam. Tre tilfeller er beskrevet hvor havørn har opptrådt som «åtseleter» på fremdeles levende, men immobile klovdyr (sau, lam, nyfødt hjortekalv). For havørnas «tvilling» i Nord-Amerika, hvithodehavørn, er to tilfeller beskrevet.

• Gjennom 50 års havørnfredning i Norge har det ikke tidligere forekommet felling av havørn der nødverge har frikjent jegeren eller vært begrunnelse for felling av arten.

• Nødvergebestemmelsen skal kun benyttes mot rovvilt i direkte og aktivt angrep og så sant mulig søkes avverget uten felling. Skytteren hadde jaktrifle for hånden og ville ved å avfyre skudd i lufta, være garantert at ørna rømte unna. Muligheten ble ikke benyttet.

• Som elgjeger har anmeldte avlagt jegerprøve med klare krav til artsbestemming og kjennskap til lover og regelverk. Han kan ikke ha opptrådt i overenstemmelse med disse krava.

Både kongeørn og havørn er begge såkalte ansvarsarter, og Norge er pålagt et spesielt internasjonalt ansvar for de to artene. Dette følger av internasjonale avtaler og konvensjoner, særlig med vekt på Bernkonvensjonen og Bonnkonvensjonen, der begge arter er oppført på konvensjonenes appendixlister over arter som skal ha spesielt streng beskyttelse.