Naturforvaltning:

Klima og naturmangfold - to sider av samme sak

Nylig kom FNs klimapanel med det som av mange er kalt «den siste advarselen»: Utslippene av klimagasser må kuttes kraftig, og vi har mye dårligere tid på oss enn vi har trodd. I denne sammenhengen er det for NOF viktig å peke på alle tjenestene naturen gir oss, også for å bevare ett levelig og stabilt klima. De stadige tapene av klimavennlige karbonlager i våtmark, myr og skog er et stort problem, noe vi jobber for å forhindre. God ivaretakelse og stans i tapene av disse økosystemene kan stå for opptil en tredjedel av løsningen på verdens klimaproblem.

Selvsagt er også NOF svært bekymret for følgene av klimaendringene. Men vi har tidligere advart mot enkle svar på hvordan en klimakollaps skal unngås, som en overambisiøs satsing på bioenergi. Når hele 40 % av verdens fuglearter er i tilbakegang skyldes det i stor grad uvettig arealbruk. Stadig mer areal er beslaglagt og påvirket av mennesket. Vi lever midt i en tid med to enorme kriser: verdens bestander av fugler- og dyr er halverte på få tiår. Farlige og hurtige klimaendringer kaster i tillegg deprimerende skygger over forbedringene millioner av mennesker opplever som følge av økt levestandard. De to krisene påvirker hverandre gjensidig og utgjør tilsammen en ekstra farlig miks.  

Fornybarsatsing på bekostning av naturen

Ønsket om å fremskaffe mer fornybar energi gjennom vindkraftutbygging er en av responsene norske politikere møter klimautfordringene med. Det gjør de med overraskende liten omtanke for Norges utmarksnatur og de økosystemene vi må bevare. I de aktuelle utbyggingsområdene finnes rødlistede fuglearter, vill- og tamrein, mye brukte friluftsområder og noen av de minst berørte naturarealene i Europa. På en uansvarlig måte legger politikerne gjennom sin bestilling til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opp til å ødsle med vår mest verdifulle natur, en naturarv våre etterkommere neppe ønsker vi skal forbruke i det tempoet vi gjør. Mens investorer, grunneiere og lokale entepenører kan le hele veien til banken, mangler forskningen som viser at den norske, landbaserte vindkraften vil bidra til utslippskutt i Europa, eller er nødvendig satt opp mot f.eks. økt energieffektivisering og energisparing.

Målrettet metodikk for å finne uberørte områder

Når Olje- og energidepartementet har bedt NVE om å finne større sammenhengende områder velegnet for storskala vindkraftutbygging, ser vi dessverre at man peker ut mange arealer med få nåværende tekniske inngrep, og områder som i kraft av dette har store naturverdier, ofte med et høyt antall rødlistede og truede arter. NOF kan også slå fast at dette gjerne er de ornitologisk dårligst undersøkte områdene. Vi hadde mye heller sett at man identifiserte områder med tilfredsstillende vindressurser og nettkapasitet, som samtidig har små eller allerede reduserte naturverdier som følge av tidligere kraftutbygging, etablering av infrastruktur, oppdyrking o.l. Først når slike områder identifiseres kan man starte med å estimere potensialet for ny kraftutbygging, og tilpasse mengden ny utbygging til mengden tilgjengelige gunstige arealer.

I 2006 kartfestet RSPB (vår søskenorganisasjon i Birdlife International) områder i Skottland hvor vindkraftverk ikke må bygges, og områder der utbygging ville berøre mindre viktigere naturverdier. Basert på tilgjengelige data på det tidspunktet, viste studien at nesten to tredjedeler av landet besto av områder hvor vindkraftverk ville ha lav eller ukjent påvirkning. Noen lignende analyse foreligger ikke for Nasjonal ramme for vindkraft.

Snever og hastig kunnskapsinnhenting

NOF er i det hele tatt kritiske til de korte tidsrammene og de få ressursene som brukes for å få det faglige grunnlaget så godt som mulig. Forvaltningslovens § 17 fastslår generelt at forvaltningsorgan skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Likevel opplever vi nå at kunnskap samlet inn gjennom tidligere naturfaglige utredninger og rapporter ikke blir gjort tilgjengelig. Selv om fylkesmennene er trukket inn i arbeidet, er de ikke tilført ekstra ressurser for å sikre en best mulig kunnskapsinnhenting.

Nasjonal ramme for vindkraftutbygging vil raskt komme på kollisjonskurs med nasjonale forvaltningsmål, slik de er nedfelt i bl.a. naturmangfoldloven. Norge har en rik fuglefauna i  fjellstrøkene, og har ellers en lite påvirket utmarksnatur sammenlignet med mange andre land i Europa. Dette er verdier som nå settes på spill. Kysten representerer viktige ledelinjer for fugletrekket for svært mange arter, og den sterkt truede hubroen har leveområdene sine i mange områder som er interessante for vindkraftutbyggere. Belastningen på disse områdene, bl.a. i Rogaland og i Trøndelag, er allerede betydelig. Samtidig viser vår gjennomgang, slik Miljødirektoratet også oppsummerer det, at kunnskap om fuglelivet så og si er fraværende mange steder, og at potensielle virkninger av mer vindkraftutbygging er usikre. Analyser av data i rapporteringsverktøyet Artsobservasjoner viser at observasjoner naturlig nok er konsentrert langs infrastruktur, og i langt mindre grad i områder man nå anser som potensielle utbyggingsområder for vindkraft.

Kunnskapsdeling fra NOF

NVE har bedt NOF bidra med faglige informasjon om fugler i forbindelse med arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft. Vi har hatt fortløpende dialog med Miljødirektoratet, som har fagansvaret for temaet fugler i denne prosessen. Sammen med utvalgte medarbeidere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) deltok vi også på et samarbeidsmøte 5. september i år, der et flertall av analyseområdene ble gjennomgått. NOF har i tillegg levert innspill på temarapporten om fugler. Opplysninger om fugleforekomster er overlevert direkte til Miljødirektoratet, i høringssvar fra våre lokallag og fylkesavdelinger eller sammenfattet i Forum for natur- og friluftslivs (FNF) regionsvise høringssvar. 

Høringssvaret fra NOF sentralt kan du lese under.