Naturforvaltning:

Jomfruelig mark?

Som utbygger påpeker, er Finnmark et attraktivt fylke for vindkraftutbygging. Dette beror først og fremst på at det her er gode vindressurser og store arealer enkelte aktører liker å fremstille som «ubenyttede». Men områdene det søkes om utbygging i, benyttes ofte allerede som beiteområder for rein, eller er viktige naturarealer for fugler og annet dyreliv. Siden 2001 er det planlagt hele 25 vindkraftanlegg i Finnmark. Fem konsesjoner er gitt, fire er stilt i bero og åtte er avslått eller trukket. Åtte saker er under behandling nå. 

Naturinngrepene vil bli meget store ved etableringen av Davvi vindkraftverk. Veinettets omfang vil avhenge av antall turbiner satt opp, men vil fort kunne overstige 100 km. Størsteparten av planområdet for vindkraftverket vil ligge i INON-områder med den høyeste verdisettingen, siden områdene i dag ligger mer enn 5 km fra nærmeste tekniske inngrep. Utbyggingen må sees i sammenheng med det omsøkte Borealis vindkraftverk i nærheten. Sammen vil disse utbyggingene utgjøre en industrialisering av en stadig minkende inngrepsfri natur. Nesten 2 500 km2 inngrepsfri natur gikk tapt i norsk natur i perioden 1998–2012. Slike villmarkspregede områder har stor egenverdi.

Konsekvenser for sårbart fugleliv uklare

I Grenseland AS sin melding fremheves den skrinne vegetasjonen, og selskapet mener derfor at det er lite trolig at truede naturtyper eller arter vil bli berørt av en eventuell utbygging. Dette er underlige påstander, siden området er svært dårlig undersøkt. Fuglene som lever i slike områder er arter som klarer seg med begrenset plantevekst og lite animalsk føde utenfor myggsesongen. Disse fuglene taper i konkurranse med andre arter i mer næringsrike områder. I tillegg skaper klimaendringer press på disse artenes leveområder.

En slik art er fjellrype, klassifisert som nær truet (NT) på den norske rødlista. Tilgjengelige data antyder at hekkebestanden for fjellrype er redusert med størrelsesorden 50 % i siste 10-års periode, noe som er spesielt alvorlig for de mange predatorene i fjellet. Konflikter mellom ryper og vindkraft er kjent fra Smøla, der et overraskende høyt antall ryper har blitt funnet omkommet i vindparken. En rekke andre fjellfugler er knyttet til høyfjellsbiotoper, deriblant vadere som boltit, og spurvefugler som fjellerke og snøspurv. Vadere er en fuglegruppe som rammes særlig hardt av vindkraftutbygging gjennom lavere bestandstettheter etter utbyggingen/tap av leveområder.

Økt krafteksport en potensiell trussel mot norsk natur

Norske myndigheter legger opp til ytterligere kraftutbygging i Norge, og at en større del av krafta vår skal eksporteres via kabler til utlandet. Krafta fra Davvi vindkraftverk er planlagt sendt til Finland. Norge har allerede kablene som trengs for å eksportere kraftoverskuddet vårt til utlandet, men nye kabler vil øke kapasiteten betydelig. En slik politikk legger selvsagt press på norsk natur. Nylig krevde flere naturvernorganisasjoner at bygging av nye utenlandskabler stanses til vi vet konsekvensene for naturen. I en henvendelse til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) bad vi om at det gjennomføres frittstående faglige konsekvensvurderinger for planlagt utvikling av nettet, mulig økt effektkjøring i eksisterende kraftverk og behov for utbygging av ytterligere kraftproduksjon som følge av økt europeisk tilknytning. Vi understreket at behandlingen av konsesjonssøknad for kabel til Skottland bør avventes inntil en slik vurdering foreligger.

Fra utlandet kjenner vi til at politiske mål for å redusere utslipp av klimagasser, og som dermed skal redusere negativt press på naturmangfoldet gjennom de pågående klimaendringene, fort kan utvikle seg til en trussel mot naturen tiltakene skal redde. For ambisiøse målsetninger for bruk av bioenergi i EU gjør at etterspørselen dekkes fra verneverdig skog og matavlinger fra inn- og utland. På samme måte er krafteksport fra Norge en trussel mot naturverdier dersom ikke ny kraftutbygging ivaretar naturhensyn.

Snøugle og dverggås

Slike naturverdier inkluderer hensynet til kritisk og sterkt truede arter som dverggås og snøugle. Dagens fennoskandiske bestand av dverggås er kritisk truet (CR) av utryddelse, og alle kjente hekkeplasser for denne bestanden ligger i Finnmark. Hekkebestanden har i de seneste årene bestått av mellom 25 og 35 hekkende par, og har de siste årene vært i svak økning takket være omfattende bevaringstiltak koordinert gjennom en internasjonal handlingsplan. Som følge av bestandsøkningen har det vært knyttet spenning til om dverggåsa ville spre seg fra nåværende hekkeområder, og gjenerobre tidligere hekkeplasser. Sommeren 2016 ble det gjort et hekkefunn i overkant av tre mil unna de tiltenkte områdene for Borealis og Davvi vindkraftverk. Det er selvsagt veldig gledelig at myndighetenes omfattende innsats gjennom mange år gir resultater. Denne innsatsen risikerer å bli kompromittert gjennom vindkraftplanene i fylket.

På samme måte som omfattende vindkraftutbygging kan påvirke reetableringer av dverggås negativt, er det viktig å få klarhet i påvirkningen på snøugle. Snøugla lever en nomadisk tilværelse, og den norske bestanden er en del av en felles hekkebestand som hekker i Nord-Norge, Sverige, Finland og nordvestlige Russland. Snøugla er kategorisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista for truete arter, og arten har gått dramatisk tilbake som hekkefugl i Norge i løpet av 1900-tallet. Til tross for dette finnes det i dag i mange egnede hekkeområder for snøugle i Norge, og de må vi bevare inn i fremtiden. I år med god tilgang på smågnagere har snøugla muligheter til å etablere seg i en rekke fjellstrøk, med Finnmark som kjerneområde. I 2015 hekket hele 23 par snøugler i Nord-Norge.

NOF har krevd at problematikken drøftes i konsekvensutredningen for Davvi vindkraftverk. Les vårt omfattende innspill via linken under.