Naturforvaltning:

«Våren nærmar seg, og gåsa står på dørstokken. Søkjer med dette om løyve til å felle inntil 10 gås på min eigendom.»

Dette var hele søknaden fra en gårdeier i Masfjorden kommune i Hordaland. Den ble innvilget av kommunen uten innsigelser, og med ønske om god jakt - midt i hekketiden! Er det rart at NOF var skeptisk til økt kommunalt forvaltningsansvar i sin tid. Vi har de siste årene sett mange tilsvarende eksempler på slik tragikomisk naturforvaltning. Det er på tide at Direktoratet for Naturforvaltning nå strammer grepet om slik slett saksbehandling og totalt mangel på respekt for vår natur. NOF ser virkelig fram til den dagen når den forferdelige Skadefellingsforskriften skal revideres!

Direktoratet for naturforvaltnings rundskriv nr. 6/1997, «Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig redusererer andre viltarters reproduksjon», er en svært omstridt forskrift som vi gjerne kunne vært foruten. Det foregår en utstrakt bruk, for ikke å si misbruk, av denne forskriften spesielt blant privatpersoner og kommuner, men også innen høyere forvaltning som fylkesmann og direktorat.

Det alvorlige er at vedtak ofte blir fattet i yngletiden for fugler og pattedyr. Det bryter med selve grunnprinsippet i Viltloven, nemlig yngletidsfredningen. NOF har ved en rekke anledninger påklaget slike vedtak og ofte vunnet sakene. Hittil i år har vi påklaget tillatelsen til felling av fiskemåker i Luster kommune, mens vi dessverre fikk kjennskap til saken i Masfjorden kommune angående felling av grågås og kanadagås etter klagefristen på tre uker var utgått.

Det er totalt 44 fuglearter og 10 pattedyrearter som omfattes av forskriften. I tillegg kan DN gjøre vedtak ut over dette, men det gjelder først og fremst de fire store rovdyra. Det er spesielt bruken av forskriften blant privatpersoner og kommuner som NOF har problemer med å få kjennskap til. De såkalte A-arter, som omfatter i alt 14 fuglearter og seks pattedyrearter kan felles hele året av bruker/rettighetshaver hvis han selv mener å ha lidt økonomiske tap. Han trenger ikke søke noen instanser, og dette gir stor frihet til misbruk. Men kommunene gjør også grove feil i forhold til forskriften, som tross alt stiller visse krav, før skadefelling kan gjennomføres. Eksemplet fra Masfjorden er dessverre ikke noe unntak, men derimot et godt eksempel på hvor enkelt mange kommuner behandler slike søknader.

Sekretariatet har en oppfordring til vårt nettverk av å melde fra så snart dere får kjennskap til såkalte skadefellingsvedtak. Så vil vi se nærmere på saken og eventuelt påklage vedtakene, og samtidig skaffe oss en bedre oversikt over bruken av forskriften.

• Les hele forskriften
  
• Les reportasje i Strilen