BirdLife Oppland

Skadefelling må være individrettet, og skal kun brukes for å løse en akutt situasjon der reelle verdier er truet. Avlivning av fugler og dyr er først og fremst aktuelt når enkeltindivider viser tilegnede ferdigheter eller avvikende atferd fra artsfrender, og der avliving er en rasjonell løsning på en utfordring av en viss størrelse. Spetters konfliktpotensial består i deres «uvane» med å gjøre skade på bygninger. Slike skader kan være alt fra småskader til store hull, hvor fuglene kommer seg inn mellom ytter- og innervegg. Oftest dreier det seg om mindre hull, og gjerne flere på samme bygning eller samme vegg. Spetteskader forekommer hyppigst om høsten, da det er mange unge spetter som vandrer utenfor stedene der de er født. Adferden er vanlig kun hos noen få enkeltindivider hos noen av artene. 

Viltforskriftens § 3-3 slår fast at følgende vilkår må være oppfylt:

a. Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.

b. Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes 

og kostnadene ved alternative tiltak.

c. Uttaket rettes mot skadegjørende individ.

d. Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen.

e. Uttaket ikke truer bestandens overlevelse.

I saksbehandlingen finner vi ingen vurdering i tilknytning til foranstående pkt. a. Når det gjelder pkt. b finner vi bare opplysninger om at spettene er forsøkt jaget vekk uten at det har løst problemet. Vi stiller derfor store spørsmålstegn ved om vilkårene er oppfylt og om skadefellingstillatelsene er hensiktsmessige. 

Når forebyggende tiltak ikke virker, og problemet er vedvarende, omfattende og gir store økonomiske tap, vil det kunne være tilrådelig med en skadefellingstillatelse. Vi oppfordrer imidlertid kommunene til å være restriktive med å gi slike tillatelser, og sørge for en riktig og god saksbehandling av hver enkelt sak. I de fleste saker vil det ikke være grunnlag for skadefellingstillatelser.