Naturforvaltning:

Stortinget ønsker IBA-vern

Stortinget har nylig avsluttet sin behandling av stortingsmeldingen om naturmangfold: Natur for livet. NOF fikk gehør på et viktig saksfelt, nemlig en mer gjennomtenkt forvaltning av våtmark. Ekstra glade er vi for at en samlet komité mener IBA-områder må prioriteres i videre vernearbeid!

Av Martin Eggen

Publisert 01.06.2016

Stortingets styrket regjeringens forslag til tiltak

Noe som lignet på gode toner kom allerede i selve stortingsmeldingen. Når regjeringen skrev at den vurderte å verne et utvalg av hekke-, raste- og myteområder for kritisk og sterkt truede fuglearter i kapitelet om våtmark, gav dette håp om mer våtmarksvern. Regjeringen varslet også at den vil verne naturtyper og økosystemer som i dag er mindre godt dekket av vern. NINA-rapport 535 «Naturfaglig evaluering av norske verneområder» trekker frem følgende naturtyper som lite representert: Våtmarksområder, myr i lavereliggende og kystnære områder, ulike naturtyper i kulturlandskapet og de fleste naturtyper i skog. Etter alle landemerker måtte våtmark derfor være blant de naturtypene som fikk ekstra oppmerksomhet.

Velklingende toner til tross: det var ikke musikk, men stemming av instrumentene. For NOF ble det derfor viktig å jobbe videre opp mot Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for å styrke regjeringens melding i en av de sakene som betyr aller mest for norsk og internasjonalt fugleliv. Dette har gitt resultater: Våtmarkas fremtid er sikret bedre vilkår gjennom Stortingets behandling, og det er vi glade for!

Bruk av IBA-områder i forvaltningen

Energi- og miljøkomiteen gav full støtte til NOFs ønske om å inkludere IBA-områder (Important Bird and Biodiversity Areas) som en integrert del av videre vernearbeid: «Komiteen har merket seg at flere av våre verneområder er for små til å ivareta verneverdiene, og er derfor positiv til at regjeringen vil utvide eksisterende verneområder for å ivareta økologiske nettverk og øke robustheten mot klimaendringer. Komiteen imøteser at det gjennomføres fylkesvise prosesser for suppleringsvern – for å dekke opp manglene i dagens verneområder, og at Ramsarområder og IBA-områder (Important Bird and Biodiversity Areas) prioriteres».

IBA-områder er et nettverk av globalt viktige fugleområder og områder for naturmangfold som er identifisert på bakgrunn av internasjonalt anerkjente kriterier. Målet med opprettelsen av IBA-områder er å identifisere, beskytte og forvalte et nettverk av områder som er av betydning for den langsiktige overlevelsen av naturlig forekommende fuglebestander. Mange av områdene har i dag status som verneområder, noen er bare delvis vernet, mens andre ikke er sikret gjennom vern. I underkant av 40% av våre 93 nåværende IBA-områder tilstrekkelig ivaretatt. Fremover vil NOF arbeide med å identifisere flere marine IBA-områder.

At en samlet komité nå fremhever at nettopp disse områdene, sammen med utvidelse av eksisterende Ramsar-områder, skal prioriteres i fylkesvise verneplaner, er gode nyheter for norsk fugleliv. Det er også en anerkjennelse av NOF og Birdlifes arbeid med kartlegging av den aller viktigste naturen.

Kritikk av manglende respekt for verneområder

NOF er blant de som har vært mildt sagt kritisk til at vernede områder blir utsatt for veiutbygging og andre inngrep som følge av «viktige samfunnshensyn». Dette synet fikk vi eksplisitt støtte for hos Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG). De ønsket i behandlingen av stortingsmeldingen å uttrykke kritikk ovenfor regjeringens neglisjering av intensjonen med verneområdene, og den sviktende respekt for tidligere vernevedtak. Representantene fra de to partiene tok opp tilfellene Åkersvika i Hamar og Tyrifjorden i Buskerud spesielt. Områdene er truet av utbygginger som er i strid med tidligere vernevedtak, noe de mente er uakseptabelt. Vernevedtak som er ment å gi permanent beskyttelse til nasjonalt og internasjonalt viktige naturverdier, blir ikke respektert fullt og helt. De to partiene ønsket at regjeringen innfører retningslinjer som sikrer at det velges utbyggingsalternativer som ikke truer verneområder eller nasjonalt og internasjonalt viktige våtmarksområder.

Rasmus Hansson fra MDG mente at økologisk kompensasjon kan være positivt når viktige samfunnshensyn gjør det tvingende nødvendig å ødelegge natur. Hansson understreket at det i så fall alltid må skje i et forhold som sikrer at kompensasjonen med god margin overstiger det som ødelegges, og at det må innebære reell gjenskaping av tapte naturverdier gjennom restaurering. Som NOF fremhevet i arbeidet med meldingen understreket også MDGs representant at områdevern ikke kan anses som kompensasjon, da områder som kvalifiserer for vern uansett burde vernes, og fordi det ikke tilkommer nye kvaliteter ved vern av eksisterende verdier. Dette er et hovedprinsipp vi helst hadde sett at hele komiteen hadde stilt seg bak.

Elvedelta og bløtvannsområders betydning understrekes av Stortinget

At et flertall i komiteen understreket at Norge er rikt også på andre våtmarkstyper enn myr, og at disse også leverer mange viktige økosystemtjenester, håper NOF at regjeringen merker seg. Disse representantene mente at det er svært bekymringsfullt at hele 9 av totalt 16 ulike typer våtmark i Norge er truet, at tilstanden for våtmark viser klar nedgang i Naturindeks for Norge 2015.

De fremhevet at i alt 183 truede arter har våtmark som viktigste leveområde. Dette flertallet viste til at våtmarkstyper som aktive marine elvedeltaer og bløtbunnsområder utgjør essensielle rasteområder for trekkfugler på vei nordover eller sørover, og får problemer når mange våtmarker forringes eller blir borte. Dette er helt i tråd med NOFs syn, som er ekstra bekymret for denne typen våtmark. Tapes de er de tapt for alltid, de har kritisk viktige funksjoner for fugler, og de er meget utsatt for uforstandig naturforvaltning ute i kommunene.

Langt til mål

Både regjeringen og miljø- og energikomiteen fremhever kommunene som sentrale aktører i forvaltningen av viktige naturareal, og regjeringen har signalisert at kommunens ansvar og beslutningsmyndighet skal økes. Naturmangfoldloven, sektorlover, bedre kunnskapsgrunnlag og arealbaserte virkemidler som prioriterte arter og utvalgte naturtyper skal utgjøre hovedredskapene i forvaltningen. Selv om det skrives mange honnørord om hvordan kompetansen til kommunen skal økes, foreligger det lite konkrete hvordan dette skal gjøres. NOF mener alle kommuner bør ha en eller flere naturforvaltere med passende kompetanse til å drive aktiv naturforvaltning og planlegging. Dette har lenge vært en mangel i forvaltningen, og er en forutsetning for en bedre bruk av blant annet naturmangfoldloven, som stiller store krav til faglig skjønn. For våtmark er statlige retningslinjer som hindrer videre nedbygging nødvendig. Rettssikkerheten for viktig natur er ikke god nok.

Hovedmålet til både regjering og det øvrige storting er klar: Å overlate naturen i like god, eller bedre tilstand, enn den vi overtok. Da må også ødeleggelsen av våtmarka stoppe, og beskyttelsen av den våtmarka som vanskelig lar seg gjenskape og restaurere må styrkes spesielt. Noe annet er ensbetydende med reduserte bestander og dårligere økologisk tilstand.