Naturforvaltning:

Naturens mangfold er truet. Globalt er vi trolig på vei inn i den sjette masseutryddelsesperioden jorda har opplevd. Intakt natur og arter forsvinner i et urovekkende tempo, samtidig som det også er dokumentert dramatiske bestandsreduksjoner hos mange arter i løpet av få tiår. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet i dag, mens trusselen fra klimaendringer er økende. Samtidig er en robust natur en viktig livsforsikring mot et klima i endring. Utviklingen for fuglene i Norge er kjent. Hver tredje fugleart står på den nasjonale rødlisten. Den globale rødlisten for fugler inneholder hele 21 arter som enten hekker hos oss, trekker gjennom landet eller overvintrer her. Av disse debuterte 12 av artene lista ved siste revisjon.

FNs generalforsamling vedtok høsten 2015 at tapet av naturmangfold skal stanses, både på land og i havet. FNs bærekraftsmål styrker og understreker naturmangfoldmålene som ble vedtatt under biomangfoldkonvensjonen, de såkalte Aichi-målene. Formålet med meldingen er å presentere en handlingsplan for hva Norge må gjøre for å stanse tapet av naturmangfold, og oppfylle målene Norge politisk har forpliktet seg til i FN.

Arbeidsgruppen har bestått av Arne Nævra, Dag O. Hessen, Anne Sverdrup-Thygeston, Anne Breistein (Sabima), Trude Myhre (WWF), Jorunn Vallestad (Naturvernforbundet), Halvard Raavand (Greenpeace), Martin Eggen (NOF) og Heidi Sørensen (WWF). Saksordfører for stortingsmeldingen er Heikki Eidsvoll Holmås (SV). 

Mange viktige tiltak for fugler

Sjøfugler

Arbeidsgruppen legger stor vekt oppdaterte forvaltningsplaner for havområdene våre. Vi foreslår også en marin verneplan, med mål om 10 prosent beskyttede områder av havområdene. NOF har arbeidet for en handlingsplan for sjøfugler gjennom flere år, og dette foreslås også her. Det presiseres at også prosessen med en felles nordisk handlingsplan må komme i gang igjen. En slik handlingsplan diskuterte de nordiske miljøvernministerne i Stockholm i 2013, og en norsk handlingsplan må samkjøres med våre naboer. Ca. 5 millioner par sjøfugler hekker i Norge, Svalbard og Jan Mayen, og dette utgjør en fjerdedel av den europeiske bestanden av sjøfugler. Det er naturlig at Norge tar en ledende rolle i arbeidet.

Fugler i skog

Arbeidsgruppa fremholder skogens betydning for rundt halvparten av truede arter i Norge, og at det haster med å sikre gammel skog. Blant fugleartene er spettefuglene en familie der de fleste artene drar klare fordeler av seine utviklingsfaser av skog, og hvor noen arter er direkte avhengige av dem. Et mål om 10 % skogvern av representativ skog innen 10 år, med et delmål om 5 % vern innen 2020 vil være viktig. Verneandelen foreslått er i tråd med anbefalinger fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Skog eldre enn 160 år mener vi det må være forbudt å hugge. Under 3 % av norsk skog har nådd denne alderen. At vi også foreslår at forvaltningen gjennomfører INON-områder (inngrepsfri natur) som forvaltningsbegrep og fjerner subsidieringen av skogsbilveier i slike områder, er også grep for å bevare særlig verdifull skog.

Fugler i våtmark

En relativ stor andel av truede fugler holder til i våtmark. Våtmarksområder har også en viktig funksjon som raste- og næringsområder, blant annet under trekket. For NOF er arbeidet med å sikre slike områder av stor betydning. Arbeidsgruppen foreslår at Stortinget ber regjeringen styrke naturmangfoldmeldingens fokus på denne naturtypen. Arbeidet med å restaurere myr og våtmark er allerede i gang flere plasser i Norge. Regjeringen bør imidlertid målfeste at 15 % av ødelagt natur skal være restaurert innen 10 år. Dette er i tråd med de forpliktelsene som ligger i biomangfoldkonvensjonen. Regjeringen har videre som mål å lage kvalitetsnormer for økosystemene. Vi mener det er naturlig at det startes med miljøkvalitetsnorm for myr, og at denne forankres i naturmangfoldlovens § 13. Myr og våtmark står i dag ofte uten reell beskyttelse utenom verneområdene, og er utsatt for nedbyggingspress fra mange sektorer.

Fugler i kulturlandskapet

Kulturlandskapet i Norge er levested for drøyt 20 prosent av de trua artene i Norge. Av fuglearter tilknyttet kulturlandskapet er det flere arter med til dels omfattende bestandsreduksjoner. Stær, sanglerke, vipe, svarthalespove, åkerrikse er blant disse. I dag har vipa sine viktigste leveområder i kulturlandskapet. Den er sterkt truet, og har gått tilbake med opptil 15 prosent årlig de siste årene. Arbeidsgruppa foreslår at vipa får status som prioritert art, med skjøtsel i viktige leveområder. Også andre arter i kulturlandskapet kan ha behov for prioritering. Dette bør klargjøres snarlig hvilke arter som bør få status som prioritert art.

Styrking av redskap for bevaring av naturmangfold

Arbeidsgruppas arbeid tar opp en rekke sentrale punkter der norsk miljøforvaltning må videreføres og styrkes, men også nye redskap foreslås. At miljøkompetansen og kapasiteten til å prioritere bevaring av naturmangfold i kommunene må styrkes betraktelig er det bred enighet om, vi foreslår en bredere satsing enn regjeringen legger opp til. Vi foreslår også noen nye offentlige utredninger. Viktig er utredningen om en mulig tilslutning til EUs habitatdirektiv og fugledirektiv. Norge har implementert mange av EUs direktiver på miljøområdet, men ikke de to viktigste direktivene for bevaring av natur. Da naturmangfoldloven kom, var ett av målene at norsk natur skulle få minst like god beskyttelse som naturen i EU. Sju år etter at naturmangfoldloven ble vedtatt er det derfor på tide med en utredning av i hvilken grad dette har skjedd. En offentlig utredning bør også få klarhet i konsekvenser av en norsk tilslutning til disse direktivene. Etablering av miljøkvalitetsnormer for arter som villrein, bever, hare, lirype, fjellrype og skogshøns, styrking av naturindeksen og styrking av naturovervåkingen (inkludert fuglestasjonsarbeidet, artsobservasjoner, TOV og TOV-E) er andre konkrete forslag.