Internasjonalt:

Ny handlingsplan for ærfugl

En ny internasjonal handlingsplan for ærfugl forventes vedtatt høsten 2021, denne vil blant annet styrke kontrollen med jaktkvoter og sette fokus på tiltak som bedre ivaretakelse av nøkkelområder, predatorkontroll og bifangst. Kanskje kan trenden snu også her hjemme?

Av Øystein Størkersen

Publisert 06.08.2021

Som følge av en sterk nedgang i ærfuglbestandene i Nord-Europa det siste tiåret, vedtok Vannfuglavtalen å frede ærfugl i 2018. Jakt-uttaket av ærfugl er størst i Finland, Danmark, Norge og Sverige. Uttaket i Finland har gått ned med 96 % siden 1993, og utgjør i dag et årlig uttak på om lag 1500 hannfugler. For Åland har nedgangen vært 80 % siden 1980-tallet, og den årlige kvoten er nå 2000 hannfugler. Både Finland og Åland tillater vårjakt, der en ny dom i Europadomstolen fastslår at det er et brudd på fugledirektivet. I Danmark var uttaket ca. 140 000 ærfugler på 1980-tallet, mens det i de siste årene har vært på ca. 75 000 per år. I Sverige var uttaket 20 000 fugler frem til 1980-tallet, mens nå er det årlige uttaket mellom 800 og 5000 fugler.

For Norges del er ærfugl bare jaktbar i kystfylkene fra og med Viken til og med det gamle Aust-Agder fylke. Her til lands utgjorde uttaket 10 500 fugler per år i perioden 2000–2017. Dette er redusert til ca. 3800 hannfugler per år de to siste årene.

Handlingsplanen beskriver tre delbestander: En for Østersjøen, Kattegat og De britiske øyer, en for norskekysten og Russland og en for Svalbard/Island. Samlet er det anslått at vinterbestanden i Nord-Europa talte mellom 760 000 og 1,2 millioner i perioden 1991–2009. I perioden 1970–1990 var det 315 000 par i Danmark og 180 000 par i Sverige. Den norskrussiske bestanden anslås i dag til ca. 80 000 par og anses ha gått tilbake med en tredjedel i perioden 2000–2019. På Svalbard anses bestanden ganske stabil med rundt 17 000 par, og disse overvintrer hovedsakelig i islandske farvann. Handlingsplanen omtaler stedlige naturlige predatorer, og spesielt i Østersjøen anses det at f.eks. havørn er blitt en viktig predator og årsak til bestandsnedgang og lavere hekkesuksess.

Planen omtaler en rekke andre trusler fra bifangst-problematikk til forurensning. Blant annet pekes det på at en nederlandsk studie viste at ærfugl hadde ti ganger høyere verdier av kadmium i blodet enn lokale musvåker og gråhegrer. Økende forstyrrelser i viktige områder for hekking og myting fra fritidsbåter, vannskuter og kajakk anses også å bidra til dårligere kondisjon og dermed dårligere hekkeresultater. Endringer i sjøtemperatur betraktes å være en svært viktig årsak til reduserte muligheter for næringssøk.

Artikkelen ble først publisert i «Nytt fra fuglenes verden» i Vår Fuglefauna 1-2021.

Internasjonalt:

Ny handlingsplan for ærfugl

Relaterte saker

Saker om Internasjonalt

Flere saker