Naturforvaltning:
Tilfellet Hotran: Forbrukermakt i kampen for våtmark
Oljefondet har fått etiske retningslinjer, forbruket av helse- og naturskadelig palmeolje er redusert med over to tredeler i Norge og kleshandlere har fått øynene opp for de kritikkverdige forholdene ved mange tekstilfabrikker i Asia. Miljø- og etikkhensyn har kommet for å bli. Kan stadig mer naturbevisste forbrukere i England leve med at avisene de leser ødelegger særdeles viktig våtmark i Norge?
Av Martin Eggen
Publisert 18.05.2016
Norske Skog er en av hjørnesteinsbedriftene i Levanger kommune. På Fiborgtangen på Skogn er det ca. 370 ansatte. Fabrikken her er Norges største produsent av avispapir, og i 2014 produserte de ca. 450 000 tonn, noe som krevde 752 000 m3 tømmer og flis og 160 000 tonn returpapir. Det er mange som henter direkte inntekter fra denne virksomheten, som også har store ringvirkninger for lokalsamfunnet.
Ett av avfallsproduktene på Fiborgtangen er aske, blant annet fra returpapiret, som delvis deponeres i et nærliggende steinbrudd. Steinbruddet må utvides for å få plass til all asken, og steinmassene flyttes til utløpet av Hotranelva like ved fabrikken. Dette er et så viktig område for naturmangfold og fugler at det har internasjonal verdi, med status som «Important Bird and Biodiversity Area (IBA).» Dette faktum er Norske Skog gjort kjent med ved en rekke anledninger, men brev og møter har ikke ført frem. Norske Skog må snarlig ta inn over seg sitt miljø- og samfunnsansvar, i pakt med egen profilering på hjemmesiden. Norske Skog har implementert FNs ti prinsipper i «Global Compact», hvor miljøansvar er sentralt. Å gjemme seg bak en kommunal reguleringsplan fra 2000, der elveosen er regulert til industri, er helt uakseptabelt. Forsvinner mudderfjæra ved Hotranelva, forsvinner fuglenes «matbutikk». Lokale våtmarksfugler er avhengige av Hotran-osen, et område som også et enormt antall fugler bruker under sitt trekk til og fra hekkeområdene lenger nord.
Våtmarkene bygges ned
Våtmark er den naturtypen som forsvinner raskest i verden, og mudderfjærer er spesielt utsatte. Forsvinner de, er de borte for alltid. De ligger gjerne ved tettbygde strøk, ofte ved elveutløp som blir utsatt for diverse inngrep. Uforstand er i mange tilfeller årsaken til nedbyggingen, og ofte forsvinner våtmarkene under fyllinger og stein til tross for at alternative områder for dumping bør være mulig å finne. Tapet av denne naturtypen har vært enormt, og vi har ingen flere områder å miste. Dette begynner mennesker over hele verden å forstå, og en slik grunnforståelse er implementert i Aichi-målene i Biomangfoldkonvensjonen. Forstår Norske Skog det samme, eller skal de fortsette å gjøre irreversible naturinngrep på tvers av internasjonale forpliktelser?
Hotran-osen består av selve elveutløpet og mudderfjærer rike på diverse smådyr som gir næring til mange ulike fuglearter. Området er lett tilgjengelig, og besøkes av mange naturinteresserte. Kvalitetene er mye bedre kjent nå enn da reguleringsplanen ble vedtatt for 15 år siden. De fleste som kjører E6 forbi området vår eller høst har nok lagt merke til de tusenvis av kortnebbgjess og grågjess som hviler her, og som henter næring i nærliggende jordbruksområder. I mai kan 10 000 kortnebbgjess oppholde seg samtidig i Hotran-osen, noe som utgjør ca. 15 % av hele bestanden som hekker på Svalbard. Det er registrert minst 175 ulike fuglearter på lokaliteten, og forrige gang hekkebestandene ble undersøkt var det i overkant av 50 reir av våtmarksfugler her. Flere av artene er på nasjonale og internasjonale rødlister, som gir oversikt over trua og sårbare arter i Norge og i verden. Det resterende arealet som kan reddes har en beskjeden utstrekning, men har likevel naturfaglig betydning langt utover landets grenser.
Internasjonalt engasjement – Norske Skogs kunder i England er bekymret
Norske Skog selger store mengder avispapir til England. Én mottaker er Newsprinters, som trykker aviser som The Sun, The Times, The Sunday Times, The Daily Telegraph, The Sunday Telegraph og Financial Times. Samtidig har England ni millioner fugleinteresserte, og fugleinteressen er den hobbyen som aktiviserer nest flest briter, kun slått av engasjementet for fotball. Selvsagt har de fugleinteresserte i England sterke ornitologiske foreninger, som f. eks. British Trust for Ornithology (BTO) og Royal Society for Protection of Birds (RSPB). RSPB har mer enn 1300 ansatte og over én million medlemmer. Bevisstheten i EU om hvilken skade menneskeheten gjør på naturmangfoldet, blant annet i form av utryddelse av arter og menneskeskapte bestandsreduksjoner, er stor – og klart større enn i Norge. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er overbevist om at en så unødvendig og graverende naturødeleggelse som foregår på Skogn ikke vil bli oversett. RSPB har muskler til å påvirke den engelske opinionen, og hvis denne opinionen protesterer på naturødeleggelsene står salget av avispapir til engelske storforbrukere i fare.
NOF har tatt kontakt med RSPB og lagt fram hva Norske Skog gjør med det verdifulle våtmarksområdet på Hotran. RSPB har deretter kontaktet Newsprinters, som igjen har kontaktet Norske Skog og bedt om en forklaring. Ingen forsikringer om stopp av vandalismen har hittil kommet fra Norske Skog. Vi frykter at utfyllingen av det viktige våtmarksområdet på Hotran kan starte opp igjen når som helst. Mener virkelig Norske Skog at utfyllingen av denne sentral biten av det rike våtmarkssystemet i indre deler av Trondheimsfjorden, som er et av Norges viktigste fugleområder, er nødvendig for bedriftens virke, og har de sett seg om etter alternative løsninger? Hva tenker de om sitt eget rykte, om ansvaret for miljø- og samfunn og forpliktelser overfor egne kunder?
Norske Skog må be om å få vernet området
NOF vil jobbe videre med å eksponere og ansvarliggjøre bedrifter som ødelegger internasjonalt viktige våtmarksområder – slik saken er i dette tilfellet. Vi aksepterer ikke at Norske Skog prøver å vende det døve øret til. Skal våre etterkommere arve en jord like full av liv som den vi overtok, kan ikke norske bedrifter ture frem helt i utakt med en nødvendig og gledelig tidsånd, der rester av en opprinnelig natur skal bevares.
Norske Skog sin vinnerstrategi vil etter vår mening være å be Klima- og miljødepartementet om frivillig våtmarksvern av fjæra. De har dårlig tid.
Aktuelle lenker:
