Naturforvaltning:

Den 10. april i år leverte Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen, Trond Giske og Dag Terje Andersen et forslag til Stortinget om å tillate bruk av blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder og skytebaner. Saken ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen, og skal opp i Stortinget til høsten.

NOF mener det er oppsiktsvekkende og bekymringsfullt at norske politikere nå jobber for å på nytt tillate bruk av blyhagl til jakt. I lang tid ble blyhagl brukt til jakt på småvilt som rype og hare, og resultatet ble at store mengder av det giftige metallet ble spredt og akkumulert i norsk natur. Et generelt forbud mot produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av blyhagl ble derfor innført i 2005. Den nasjonale målsetningen er at utslipp og bruk av bly skal reduseres med mål om å stanse utslippene innen 2020. Siden 1980-årene har utslippene av bly blitt sterkt redusert i Norge. Vi har fjernet bly fra bl.a. bensin, maling og keramikk, og forbudet mot blyhagl fra 2005 har også medvirket til den positive utviklingen (se diagram).

Rovfugler blir blyforgiftet av hagl

Fra forskerhold er det stor bekymring for blyforgiftning av fugler og rovdyr i Norge. I en kronikk i Aftenposten 5. august i år kritiserer professor Jon M. Arnemo, forsker Sigbjørn Stokke og professor Nils E. Sjøli forslaget om å tillate bruk av blyhagl. De påpeker at den vitenskapelige dokumentasjonen om at mennesker og dyr blir forgiftet av bly fra blyhagl brukt til jakt er overveldende.

Bly er et tungmetall som akkumuleres i næringskjedene. Det har lenge vært kjent at predatorer blir blyforgiftet ved at byttedyrene som spises inneholder blyhagl. Bjørn Helander ved Naturhistoriska riksmuseet i Sverige har studert blyinnholdet i kongeørner som er funnet døde, og av disse hadde 14 % dødd av blyforgiftning. Av 118 undersøkte havørner hadde 22 % unormalt høye verdier av bly i kroppen. I Norge har NOF betalt for undersøkelser av to kongeørner. Den ene døde med høye blyverdier i kroppen, den andre ble medisinert og overlevde blyforgiftningen. De to kongeørnene er nok bare toppen av isfjellet hva angår blyforgiftning av rovfugler og rovpattedyr i Norge. Miljødirektoratet skriver i et brev fra 3. juni i år at gulpeboller til så mye som 70 % av kongeørnene inneholder hagl som et resultat av at ørnenes diett omfatter skadeskutt småvilt.

Klar tale fra Miljødirektoratet

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utførte Miljødirektoratet tidligere i år en risikovurdering av forbudet mot bruk av blyhagl. Konklusjonen fra Miljødirektoratet var klar nok: «Ny kunnskap gir økt bekymring for helse- og miljøeffekten av blyhagl. Miljødirektoratet mener det generelle forbudet mot bruk av blyhagl må opprettholdes».

En endring av dagens blyhaglforbud vil gi en betydelig økning i utslippet. Miljødirektoratets vurdering er at opp mot 260 tonn blyhagl kan bli spredt i norsk natur ved å myke opp forbudet.

NOF: Slå et slag for miljøvennlige alternativer til blyhagl

NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at «Vi har sett en positiv utvikling de siste tiårene med en gradvis reduksjon av det giftige tungmetallet bly i norsk natur. Det er derfor totalt uakseptabelt at norske politikere nå foreslår å på nytt tillate bruk av blyhagl til småviltjakt. Det siste norsk natur trenger er økte utslipp av giftige tungmetaller. NOF er særlig bekymret for at rovfugler og andre rovdyr som spiser skadeskutt vilt de kommer over i økende grad skal bli blyforgiftet dersom blyhagl på nytt blir tillatt.

Argumenter som drepeevne og pris på blyhagl brukes gjerne av tilhengerne av blyhagl. Vi vet at andre typer hagl også kan drepe effektivt, noe som fremkommer av rapporten «Norges Jeger- og Fiskerforbunds Testjegerprosjekt - en vurdering av drepeevne for ulike hagltyper» fra 2006. Når det gjelder pris så er det en kjent sak at mange jegere kjøper billig blyhagl i f.eks. Sverige. Det må være en langt bedre løsning for norsk natur og for folks helse at samfunnet heller subsidierer miljøvennlige og gode typer av haglammunisjon framfor å gjeninnføre bruken av blyhagl.»