Fuglekunnskap:
Hornlunde – ny art for landet
Hornlunde har sin utbredelse i det nordlige Stillehavet, og er en slektning av vår egen lunde. En belgisk ornitolog gikk nylig gjennom bildene han tok på fuglefjellet Hornøya i Finnmark så langt tilbake som år 2009, og oppdaget til sin overraskelse at ett av bildene var av en hornlunde! Dette er første funn for Norge og Vest-Palearktis.
Av Tomas Aarvak - LRSK Finnmark
Publisert 18.01.2022
At Finnmark er et spennende fuglefylke hersker det lite tvil om, og mange utlendinger og skådere fra andre deler av landet kommer tilreisende for å se på fugler. De dyktigste, som ofte finner de sjeldneste artene, leter gjennom alle flokker de ser uansett hvilken art det dreier seg om. Noe spennende kan jo gjemme seg i flokken. Splitterner kan være å finne blant krykkjene, en grønlandsmåke kan her og der være blant gråmåkene osv. Mer utfordrende er det selvsagt når det ligger 5 000–10 000 lunder og dupper på sjøen sammen med enda større mengder med lomvi, polarlomvi, alker, ærfugl, praktærfugl og toppskarv.
16. desember kom det en epost til sekretariatet som ad omveier havnet hos LRSK-Finnmark. Denne var fra belgieren Erwin Van de Put som tok kontakt fordi han hadde sett en hornlunde ved Hornøya! Mer spesielt var det at observasjonen var 12 år tilbake i tid, nærmere bestemt 10. august 2009. Han hadde sammen med andre flydd til Tampere i Finland og kjørt en femdagers tur til Nordkapp og Varanger. De hadde tatt båtturen utom Hornøya og lagt merke til fuglen som han den gang trodde var en ung lunde eller bare et avvikende individ. På tampen av 2021 skulle han omorganisere bildene sine fra den turen, og fant igjen et bilde av fuglen som han nå identifiserte til arten hornlunde Fratercula corniculata, en ny art for Norge! For å være sikker på bestemmelsen fikk han en ornitologkamerat til å bekrefte sin egen identifikasjon.
Hornlunden har sin hovedutbredelse i subarktiske farvann i Nord-Stillehavet, hvor dens store hekkekolonier er isolerte og vanskelig tilgjengelige. I motsetning til sine nære slektninger, lunde Fratercula arctica, topplunde F. cirrhata og neshornlunde Cerorhinca monocerata – som vanligvis hekker i huler gravd ned i myk jord – hekker hornlunden vanligvis i fjellsprekker og på klipper, noe som gjør det vanskelig å få tilgang til unger eller voksne for hekkebiologistudier. Verdensbestanden er anslått til litt over 1 million individer, men estimatet er høyst usikkert pga. de vanskelig tilgjengelige koloniene.
En økt nedgang i havisen om sommeren i Polhavet og på den kanadiske arktiske nordkysten (Nordvestpassasjen) er spådd å øke bevegelsen av arter mellom det nordlige Stillehavet og det nordlige Atlanterhavet. I de siste årene foreligger det flere observasjoner av to subarktiske nord-stillehavslundearter i Nord-Atlanteren nær kysten av Nordvest-Grønland. En hornlunde ble observert gjentatte ganger i løpet av sommermånedene 2002–2006 samt en ny fugl i årene 2013–2019, og en enkelt topplunde i 2019. Topplunde er observert 4–5 ganger i Nord-Atlanteren, blant dem er Norges første funn på Bjørnøya i 2019. Funnet av hornlunde på Hornøya er så vidt vi har klart å finne ut det tredje sikre funnet av hornlunde i Nord-Atlanteren, men det første funnet i Vest-Palearktis!
