Fuglekunnskap:

I en ny artikkel i Ornis Norvegica beskriver Vidar Selås og Kurt Olav Selås hvordan antall registrerte hekkeforsøk i et studieområde på rundt 2000 km² i kommunene Midt-Telemark, Nome og Notodden varierte mellom år for hønsehauken – fra 8 til 46. Antall registrerte vellykkede hekkinger varierte fra 5 til 40 (57–96 % av reirene). 

Unge hunner har lavere suksess

Hos hønsehauken holder hunnen seg ved reiret det meste av tiden så lenge den har egg og mindre unger, mens hannen stort sett er ute på jakt. Det er ikke uvanlig å finne fjær fra hunnen i området rundt reiret.

Ved å sammenligne utseendet til slike fjær, er det mulig å se om de kommer fra den samme hunnen som hekket året før eller et nytt individ. Fjærenes utseende kan også avsløre om hunnen på et reir er en yngre eller eldre fugl.

Basert på fjær fra reirene i Telemark, varierte andelen av unge hunner fra 0 til 37 % per år, og sjansen for vellykket hekking økte med hunnens alder. Andelen av unge hunner i hekkebestanden økte i år med relativt høye temperaturer og lite snø i april.

Hekkeresultat og byttedyrbestander

Næringsforhold hadde en tydelig effekt på hvor mange hauker som gjennomførte en vellykket hekking i Telemark. Hønsehauken livnærer seg ved å jakte på mellomstore til store fugler i skogsterreng.

Ved hjelp av jaktdata fra Statistisk sentralbyrå fant forfatterne at bestanden av troster, jerpe og de samlede bestandene av ringdue og kråke, samt orrfugl og storfugl, alle hadde en positiv effekt på antallet hekkende hønsehauker. Det var også en tendens til at bestanden av ekorn kunne ha en lignende effekt.

Forfatterne konkluderer med at variasjonen i antall hekkende hønsehauker sannsynligvis varierte som et resultat av hunnenes kondisjon i hekkeåret.