Fuglekunnskap:

Utseende og sang

Fuglekongen er Norges minste fugl, men nå har den altså fått konkurranse av rødtoppfuglekonge, som er like liten. Det er nokså enkelt å se forskjell på de to artene, mye takket være rødtoppfuglekongens brede, hvite øyestripe. Med svart gjennomøyestrek og svarte innramminger av kronen som møtes over nebbet, ser rødtoppfuglekongen litt «streng» ut. I motsetning har fuglekongen et åpent ansikt med et isolert øye på hvit bunn, noe som gjør at den ser «snill» ut. 

Rødtoppfuglekongen er også litt friskere i fargene, med olivengrønn rygg. «Kronen» er mer intens oransje. Men la deg ikke lure, også hannfuglene av fuglekonge har kraftig rødoransje farge på hodefjærene, selv om dette sjeldent vises ute i felten. Like fullt; på engelsk heter fuglekongen Goldcrest og rødtoppfuglekonge Firecrest, noe som forteller litt om artenes utseende.

Sangen til fuglekonge er et høytonet, gjentatt motiv som avsluttes med et kort kvitter; sisisi-sisisi-sisisi-sisryi. Dersom du evner å høre sangen, er du heldig. Etter hvert som årene går og hørselen svekkes, er det en del som ikke klarer å høre fuglekongen. Rødtoppfuglekongen synger ganske likt, men mangler fuglekongens rytme. Begge artene har et høyt stoffskifte, og driver næringssøk nesten konstant, selv mens de synger og bygger reir.

Levested

Fuglekongen er vanlig i hele Sør-Norge i forbindelse med barskog. Nordover blir den mer uvanlig, spesielt er den fåtallig i deler av Finnmark. I eldre granskog er den ekstra tallrik, trolig fordi det her er mest insekter og edderkoppdyr å finne.

Rødtoppfuglekonge hekker nærmest oss i Mellom- og Sør-Europa, samt i Danmark og Sverige. Både her og i Norge har antall registeringer økt eksplosjonsartet, noe som settes i sammenheng med et mildere klima. Rødtoppfuglekonge kan derfor bli en regulær hekkefugl i Norge fremover. Den foretrekker lavereliggende blandingsskoger, og kan til og med hekke i hager og parker. I 2022 ble det sett 45 rødtoppfuglekonger i Norge, deriblant minst tre syngende hanner på Jeløya i Moss fra 18. april til 3. juni. Dette året fikk også Nordland og Nord-Norge sitt første funn, med en fugl ringmerket på Værøy i Lofoten 20. september.

Trekk

Deler av bestanden av fuglekonge trekker ut av landet om høsten, andre blir. Både trekk og vinter er tøft for fuglekongene, og de fleste dør i løpet av første leveår. Blant dem som forlater oss reiser en del over Nordsjøen til De britiske øyer, mens andre tar turen via sørkysten av Norge over Skagerrak til Danmark og kontinentet. Overlever de, returnerer de fleste i april. Også rød-toppfuglekongen er delvis en trekkfugl, mest utpreget i bestandene i østlige og midtre deler av Europa. Fugler som hekker her, forflytter seg gjerne mot sør og vest når kulda setter inn om høsten.

Bestand og rødlistestatus

Bestanden av fuglekonge varierer mye mellom enkeltår. Spesielt etter kalde vintre kan den synke en hel del. Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 1,9 og 3,2 millioner individer av BirdLife Norge. Bestanden av fuglekonge regnes som relativt stabil både i Norge og Finland. I Sverige har bestanden lenge vært i tilbakegang, men er nå økende. Samlet for Europa har bestanden vært i nedgang (31 %) i perioden 1980–2017. Bestanden har delvis stabilisert seg i perioden 2008–2017.

Det finnes bare et sikkert hekkefunn av rødtoppfuglekonge i Norge. Begivenheten fant sted i Oslo, da Knut Waagan 30. juni 2019 oppdaget en syngende hann i Sørkedalen, Oslo. Noen dager etterpå ble det observert to rødtoppfuglekonger og mating av dununger samme sted. Etter dette har det vært registrert flere syngende hanner i hekketiden. Å konstatere hekking av arten er ingen enkel oppgave, og det er slettes ikke usannsynlig at den allerede hekker regelmessig, men det blir spekulasjoner. Kanskje er det du som konstaterer hekking av rødtoppfuglekonge neste gang?

I Sverige er bestanden estimert til ca. 8000 individer, og den er økende. I Danmark er bestanden mindre, men den er økende også der. Samlet for Europa er bestanden vurdert som stabil.

Kilder

Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.

Stokke, B.G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.

Det er også hentet informasjon fra nettstedene fuglevennen.no og snl.no.

Denne artikkelen ble først publisert i Vår Fuglefauna 1-2024.