Fuglekunnskap:

Som alltid ville jeg først sjekke sandbankene mellom Orreosen og Horpestadosen. Jeg satte opp teleskopet der grusveien svinger mot vest. Og som en av de aller første fuglene, så jeg en diger terne med kraftig guloransje nebb og svart hette som sto ute i vannet.

– Det står en rovterne her, sa jeg rolig til Renate, uten at jeg anså det som noen sensasjon. Hun fikk kikket i skopet og bekreftet at hun så den.

Jeg var usikker på om jeg skulle melde det ut på noe alarmsystem, siden jeg syntes jeg hadde sett meldinger om en rovterne tidligere i uka (kanskje det var på Østlandet, eller husket jeg feil?). Jeg sjekket først Birdalarm og så ikke noen melding de siste dagene i alle fall, så sjekket jeg på artsobservasjoner og fant ikke noe der heller.

– Jeg ser ikke at noen andre har lagt den ut, så jeg får legge ut en melding. Jeg vil bare se den en gang til først, sa jeg til Renate. Da hadde hun allerede begynt å sjekke området for andre fugl og jeg slet litt med å finne den igjen, fordi en ku sperret sikten.

Men jeg fant fuglen igjen i skopet og la ut en kort melding om rovterne i Orreosen på Birdalarm.

Så tenkte jeg det kunne vært greit å få knipset noen bilder, som dokumentasjon i tilfelle den forsvant. Jeg hadde ikke med kamera, så det måtte bli mobilbilder gjennom skopet. På grunn av kyr, trær og kraftig varmedis, var det vanskelig å få fuglen i fokus. I tillegg begynte den å bli litt urolig. Den begynte å vaske seg og var et par ganger kort på vingene.

Vi bestemte oss for å gå litt lenger mot vest for å få friere sikt. Jeg fikk rettet skopet mot den og så umiddelbart et knallgult nebb.

– Nebbet er slående gult, sa jeg til Renate og ba henne sjekke appen til fugleboka. Ikke lenge etter spurte hun om den hadde svart spiss av nebbet, siden det skal rovterne ha i alle drakter. – Definitivt ikke. Hele nebbet er gult, kanskje guloransje, sa jeg. Renate kikket også. – Det må være kongeterne, sa hun.

Terna flyttet seg så inn mot sandbanken og jeg fikk fyrt av noen bilder av den i luften (bilder viser smal svart bakkant på vingeundersiden) og enda flere mens den sto på sandbanken. Sjekket bildene. Jo, nebbet er gult også på bildene. Jeg fikk oppdatert meldingen på Birdalarm med bilde og tekst om at det var slående gult nebb …

Jeg kikket meg rundt og håpet at det snart skulle komme folk med kamera som kunne dokumentere fuglen. Da så jeg en person som satt ved kantvegetasjonen ved vannet. Han var mye nærmere enn oss og han hadde kamera med stor linse.

Jeg tenkte at han må da se terna og fotografere den …

Vi fastslo at fuglen hadde lysgrå rygg og var betydelig større enn splitterne. Det skulle utelukke bengalterne. Men nebbet virket gulere enn kongeterne. Samtidig, når den snudde hodet, og sola ikke lyste direkte, så virket nebbet oransje. Det ses også på bilder. Jeg la så tydelig merke til lange svarte fjær i nakken som gjorde at den så «langhåret» og pjuskete ut i bakhodet.

Terna begynte å tørke seg og riste på vingene. Vi fikk tatt en videosnutt gjennom skopet. Så lettet den og fløy mot der vi sto. Jeg så gråtonede håndsvingfjær og definitivt lengre stjert enn rovterne. Så satte fuglen fart og forsvant bak en låve.

Telefoner begynte å ringe og jeg fikk flere meldinger som styrket mistanken om kongeterne og den ble etter hvert claimet som det. Noen få andre folk hadde fått se fuglen, blant annet fotografen nede ved vannet. Det var Tore Bye, og han hadde heldigvis fått betydelig bedre dokumentasjonsbilder enn meg.

Tross iherdig innsats fra mange ble dessverre ikke terna funnet igjen. Og utpå kvelden fikk jeg en telefon fra en bekjent med spørsmål om vi hadde fått gode dokumentasjonsbilder, siden han hadde fått vite at kongeterne nylig var splittet i to arter.

Jeg sjekket på nettet og sannelig fant jeg en engelsk artikkel om at kongeterne i 2020 var splittet av IOC i en amerikansk art (kongeterne) og en vest-afrikansk art (høvdingterne). Bakgrunnen var nye DNA-studier som viste at den vestafrikanske terna var nærmere beslektet med bengalterne enn kongeterne. Det sto også at fuglene kunne være bortimot umulige å skille i felt, selv om høvdingterne normalt har gulere og noe smalere nebb enn kongeterne som har mer oransje nebb. Den sikreste måten å skille de på er nøye studier av bilder av nebbet. Det avgjørende er etter hva jeg forstår avstanden mellom nesebor og nebbrot, samt lengde og høyde på nebbet.

Kongeterne er en vanlig fugl langs sør- og østkysten av USA og Karibia, mens høvdingterne hekker noen få steder i Vest-Afrika, blant annet i Mauritania, og driver næringssøk langs kysten nord til Marokko. Det er tidligere gjort funn av kongeterne i Storbritannia, Irland og Frankrike, mens høvdingterne iblant ses i Sør-Spania. Så får tiden og bildestudier vise om det var en konge eller høvding som besøkte Jæren.