Fuglekunnskap:

Om høsten går jeg ofte på tur for å lete etter fugler på Herdlevær, en lokalitet ytterst langs kysten en times bilkjøring mot nordvest for Bergen. Slutten av september og oktober er en spesielt fin periode for å oppleve høsttrekkende fugler, spesielt med tanke på sjeldenheter.

Torsdag 5. oktober 2023 hadde jeg tid og anledning til å dra på tur. Det var gode værforhold og en del nyankomne fugler. Særlig var fuglekonge, munk og gransanger i farten, men jeg så også to gulbrynsangere. På min runde traff jeg Julian Bell, en likesinnet satser på Herdlevær. Vi småpratet om at det for tiden bare er en person som finner sjeldne arter i Hordaland, nemlig Eirik Adolfsen. Julian sa at det pleier å gå i bølger og at det sikkert snart er vår tur... Hvem kunne tro at det skulle skje så umiddelbart!

Ved den såkalte «bombehagen» var det en del aktivitet på fuglene, og vi stoppet opp og tok en siste titt før vi skulle gå videre tilbake til bilene våre. Det var flere rødstruper der, men så utbrøt Julian: «gråfluesnapper». Jeg fikk se fuglen med det samme. Bare en veldig kort observasjon, og vi ønsket å se den bedre siden den tilsynelatende hadde en del tegninger i fjærdrakta. Fuglen var urolig og fløy mye rundt. Etter hvert fikk Julian tatt noen bilder med sitt superzoom-kamera. Bildene viste en ganske mørk fluesnapper med mange små, lyse fjærtupper på oversiden og vingene, samt mørk flekking på bryst og flanker. På grunn av de lyse fjærtuppene diskuterte vi muligheten at det var ung gråfluesnapper som hadde klekket sent, og dermed hadde skiftet mindre av sin juvenile fjærdrakt enn normalt. Etter cirka 45 minutter kunne vi studere den litt lenger, men da satt den ganske høyt oppe i et tre. Vi tok flere bilder. Jeg nevnte muligheten for de østasiatiske artene gråstripefluesnapper Muscicapa griseisticta og gråflankefluesnapper Muscicapa sibirica flere ganger, men tanken var fjern. Vi tenkte, som sagt, at det måtte være en avvikende gråfluesnapper.

Julian måtte dra, mens jeg nølte litt på hva jeg skulle gjøre. Jeg tittet på mine egne bilder og syntes den hadde for mange tegninger i fjærdrakta, og særlig stakk den store lyse øyeringen seg ut. Jeg våget ikke å claime noe av dette kaliberet uten videre assistanse. Jeg sendte en bildemelding til Eirik Adolfsen, Frode Falkenberg og Terje Hansen. Dessuten sendte jeg et bilde til min bror Sybrand de Bruin og min venn Enno Ebels i Nederland. Eirik reagerte med en gang. Han hadde vært på Hernar sammen med Terje Hansen og Jørn Opsal, og var nettopp tilbake på Hellesøy. Eirik kom etter 20 minutter og det første han sa var: Dette er en bombe! Terje og Jørn kom litt etter. Frode Falkenberg reagerte hjemmefra og syntes det ikke kunne være en gråfluesnapper på grunn av en slik tydelig øyering. Han tenkte først og fremst på muligheten for at fuglen var en gråflankefluesnapper.

I denne organiseringsprosessen hadde jeg selvfølgelig mistet fuglen, men heldigvis fant Eirik den tilbake litt vest for «bombehagen». Fuglen virket å være stabil på dette tidspunktet. Nå ble vi enige om det ikke kunne være en gråfluesnapper, men sannsynligvis en av de to jeg hadde nevnt før. Eirik ringte Julian og spurte om han kunne sende et bilde han hadde tatt. Når vi så på bildet tok jeg sjansen på å legge den ut på Band-tjenesten «Hordatwitch» med spørsmål om hjelp til å bestemme denne fuglen som enten gråstripe- eller gråflankefluesnapper.

De første tilbakemeldingene fra både Norge og Nederland gikk i retning av gråflankefluesnapper (Enno Ebels minnet meg på et funn på Island i 2012). Min bror la et bilde ut på facebook-siden European Bird Identification. Der kom det noen tilbakemeldinger (bl.a. Magnus Hellström) på at det var en gråflankefluesnapper. Siden det fortsatt virket veldig fjernt, meldte jeg den på den nasjonale meldingstjenesten «Bird Alarm» som mulig gråflankefluesnapper.

I mellomtiden hadde jeg hatt kontakt med Julian som ventet på en flyavgang. Han hadde funnet litteratur om forskjellen mellom de tre østasiatiske artene brun-, gråstripe- og gråflankefluesnapper. Siden Julian ikke hadde mulighet, skulle jeg avklare saken videre.

Hjemme med litteratur og bilder tilgjengelig, samt at hjernen endelig var i en roligere tilstand, claimet vi den som gråflankefluesnapper. En ny art for Norge og bare det andre funnet i Vest-Palearktis!

Fuglen ble sett fram til skumringen denne torsdagen og skulle vise seg å holde seg fram til 10. oktober, til stor glede for mange tilreisende som fikk sett den nye arten for Norge.

Beskrivelse av fuglen

• Proporsjoner: Fuglen ga et mindre inntrykk enn gråfluesnapper. Det var en liten, kaldt grå og mørk Muscicapa-fluesnapper med lysere underside (i sollys betydelig lysere) enn gråfluesnapper, og med kort stjert og lange vinger. Håndsvingfjærene ble vurdert til å være omtrent 120 % av tertiærlengden. Håndsvingfjærene rakk til halve lengden av stjerten og var litt lenger enn de undre stjertdekkerne.

• Fjærdrakt: Hodet var distinkt med veldig tydelig lys øyering som var mest markant bak øyet. Tøyle, panne, isse og nakke var mørkt gråbrune. Bakerst på issen og i nakken var det en del fjær med lyse tupper/bremmer. Øredekkerne var lysere og flekkete. Strupen var lys grå med to tydelige mørke laterale striper, mens undersiden var lys grå eller skittenhvit med mange mørke flekker (mottled), spesielt på brystet og flankene. Sentrale deler av brystet og buken hadde betydelig mindre flekker. Undre stjertdekkere var flekkete, men ikke så tydelig som på flankene. Oversiden var kald gråbrun og ganske mørk. Fuglen hadde mange fjær med lyse bremmer på isse, skuldre, rygg, overgump og smådekkere. På stordekkerne formet de lyse bremmene et tydelig lysgrått vingebånd. Tertiærene var like mørke med tydelige, lyse bremmer. Armsvingfjærene hadde lyse kanter som dannet et lyst felt. Stjerten var den mørkeste delen av fuglen. Også den hadde tynne lyse fjærbremmer. Undervingene hadde mørkegrå svingfjær. De undre vingedekkerne var varmt rustbrune.

• Nebbet var bredt og kort, og var utformet som en likesidet trekant. Basis av nedre mandibel var lysegul. Det gule partiet var bare på innerste tredjedelen av nebbet. Øyet var mørkt og relativ stort. Beina var mørkegrå.

• Lyd: Ingen lyd ble hørt.

• Atferd: Til å begynne med var fuglen urolig og fløy mye rundt, men etter hvert ble den mer stabil der den gjerne satt på åpne steder og gjorde utfall mot forbiflygende insekter som fluesnappere av slekten Muscicapa pleier å gjøre.

• Artsbestemmelse: På bildene er det meste godt synlig. Utseendet tyder på en typisk fluesnapper fra Muscicapa-slekten. Da er det fire arter som kommer inn i bildet: gråfluesnapper, brunfluesnapper, gråstripefluesnapper og gråflankefluesnapper. Den mørke fargen, tydelige øyeringen, markante tegningen på undersiden og lange vinger passer best på enten gråstripe- eller gråflankefluesnapper. Brunfluesnapper har en lys tøyle, stort nebb med mye mer gult, kortere vinger og nesten ikke tegninger på undersiden. Gråfluesnapper har (nesten) ikke øyering, har lengre stjert, kortere vinger og fine striper på brystet og i pannen. Det gjelder også en gråfluesnapper i juvenil drakt (Alström & Hirschfeld 1991, Leader 2010, Norevik mfl. 2020).

Gråstripefluesnapper ville vist et lengre nebb, mer stripete enn flekket underside, og undre stjertdekkere er uten tegninger (Howell 2014, Alström & Hirschfeld 1991). Dessuten myter gråstripefluesnapper før høsttrekket, slik at oversiden er i første vinterdrakt uten lyse fjærbremmer i oktober. Gråflankefluesnapper derimot utsetter myting og kan ha juvenile fjær frem til november, og myter ferdig i overvintringsområdet (Leader 1991, Howell mfl. 2014, Svensson 2023). Med andre ord, denne fuglen er en første kalenderår gråflankefluesnapper.

Østasiatisk art

Gråflankefluesnapper er en østasiatisk art. Den er oppdelt i fire underarter: sibirica, gulmergi, cacabata og rothschildi. De siste tre hekker rundt Himalaya og i Sør-Kina, og trekker bare korte avstander. Sibirica hekker i Øst-Sibir, Kina og Japan og trekker ganske lange avstander til overvintringsområdene på Taiwan, Indokina og Nord-Borneo (www.birdsoftheworld.org).

Vandringer: Gråflankefluesnapper er en sjelden, men regelmessig gjest i det nordvestlige Alaska, særlig i juni (Howell mfl. 2014). Videre er det to funn i det atlantiske området: Bermuda i september 1980 og Island i oktober 2012 (Brynjólfsson mfl. 2020).

Dette funnet er dermed det første i Norge og bare det andre i Vest-Palearktis.

Litteratur

Alström, P. & Hirschfeld, E. 1991. Field ID of Brown, Siberian and Grey-streaked Flycatchers. Birding World 4: 271–278.
Brynjólfsson, B., Arnarson, B.G. & Kolbeinsson, Y. 2020. Dark-sided Flycatcher at Höfn, Iceland in October 2012. Dutch Birding 42: 113–115.
Howell, S.N.G., Lewington, I. & Russell, W. 2014. Rare birds of North America. Princeton.
Leader, P.J. 2010 Brown, Siberian, and Grey-streaked Flycatchers: identification and ageing. British Birds 103: 658–671.
Norevik, G., Hellström, M., Liu, D. & Petterson, B. 2020. Ageing and sexing of migratory east Asian passerines. Avium förlag AB, Mörbylånga
Svensson, L. 2023. Identification guide to European passerines. Lullula förlag, Stockholm
www.birdsoftheworld.org

Takk

Takk til Eirik Adolfsen, Frode Falkenberg, Cecilie Hansen, Sybrand de Bruin og Enno Ebels for god hjelp.