BirdLife Hordaland
Er det håp for sjøfuglene i Hordaland?
Tyvjoen har gått ut av Hordalands fauna. Det samme gjelder den kysthekkende bestanden av steinvender. Bestandene av makrellterne og rødnebbterne er på et lavmål, det samme gjelder teisten. Fiskemåsen har nesten sluttet å hekke på kysten, og heller ikke sildemåsen er like tallrik som før. Er det håp om å kunne snu denne utviklingen? Hvordan kan det i så fall skje?
Av Lars Ågren, Leder NOF Bergen Lokallag
Publisert 05.11.2013
Sjøfuglene på Vestlandet har vært gjennom to-tre helt marginale tiår, noe bestandene bærer sterkt preg av i dag. Predasjon fra mink, oljesøl fra forliste båter og gjengroing av hekkeplasser har ikke gjort sjøfuglene noe godt, men mest av alt har de fiskespisende sjøfuglartene vært utsatt for kapital og vedvarende næringssvikt. Det er en situasjon som har mange og komplekse årsaker, der bare én ting er sikkert: —Den som mener å ha enkle løsninger på problemet, tar i alle fall feil!
De siste tre årene har vi likevel sett noen lyspunkter. På noen kystavsnitt i Hordaland har ternene faktisk hatt noen bra sesonger. Utgangsbestanden er riktignok liten, så totalproduksjonen kan ikke bli så stor, men i 2013 ble et minimum av 300-400 terneunger flygedyktige på Hordalandskysten. Det kan faktisk være den beste produksjonssesongen siden vi kom i gang med mer systematisk bestandsovervåkning i 1993. Også teist viser tegn til å ta seg litt opp, det samme gjelder bestanden av toppskarv. Og vi har fått to nye hekkeplasser for storskarv i fylket. Det er tydelig at fuglene har begynt å finne mat i hekketida igjen, i alle fall noen steder.
Samtidig våger vi nå slå fast at bestanden av mink faktisk er redusert, selv om arten fortsatt er vanlig mange steder. Det skyldes i så fall naturlige faktorer og ikke massiv fellefangst eller jakt — kanskje er det den hjemvendte oteren som til en viss grad fortrenger minken noen steder. Kontinuerlig rømming av mink fra pelsdyrfarmer er ikke et problem lenger hos oss — det finnes nemlig ikke minkfarmer igjen i Hordaland.
I sum gjør dette at vi faktisk ser litt lysere på totalsituasjonen enn vi har gjort på mange år. Det passer bra, for fylkesmannen arbeider for tiden med en forvaltningsplan for samtlige 69 sjøfuglreservater i Hordaland. Det er en stor og tung jobb, som forhåpentligvis blir sluttført i år, men det å jobbe samlet med så mange verneområder har faktisk åpnet en rekke nye perspektiver i sjøfuglforvaltningen hos oss.
Tekst om Sjøfugl av Stein Byrkjeland
Innholdet i denne forvaltningsplanen er tema for medlemsmøtet i NOF Bergen lokallag 11. november. Seksjonsleder Stein Byrkjeland hos Fylkesmannen i Hordaland kommer denne kvelden til oss for å orientere om dette viktige arbeidet, og ikke minst gå gjennom status for de ulike sjøfuglartene i fylket vårt. Det er en oppdatert variant av et liknende foredrag som fylkesmannen tidligere i år har holdt for grunneierne i disse naturreservatene og kystkommunene, og som har skapt stor interesse og engasjement blant disse. Foredraget ble også holdt på NOFs landsmøte på Runde i april i år. Nå er det altså NOF i Bergen sin tur.
Stein er trolig et kjent navn for mange i NOF-kretser, i alle fall blant dem som har levd en stund. Han var redaktør for Krompen (tidligere Fuglar i Hordaland) i 1978-80, og redaktør for NOFs medlemstidsskrift Vår Fuglefauna 1986-1996. Siden 2001 har han vært ansatt ved miljøvern- og klimaavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland, hvor han i hovedsak har arbeidet med naturforvaltning i bred skala.
Stein lover en interessant og spennende kveld. Vi velger å tro ham på det. Vel møtt! NOF Bergen Lokallag - Medlemsmøte tirsdag 12 nov kl 19:00, UiB Marineholmen.
