Naturforvaltning:

Forslagene til utredningsprogrammene for strategisk konsekvensutredning er utarbeidet av en såkalt direktoratsgruppe. Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Forsvarsbygg og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sittet i gruppa, med støttet fra ulike fagmiljøer og fagetater.  

Det er lagt opp til at utredninger før åpning av havområder skal utføres i statlig regi, men kunnskapen skal stort sett bygge på eksisterende kunnskap. BirdLife Norge har i flere runder påpekt hvor stor kunnskapsmangelen knyttet til ulike fuglearters bruk av havområdene er.

Dagens kunnskap er i stor grad knyttet til utvalgte arter sjøfugler fra et utvalg av kolonier. Det er opplagt at den strategiske konsekvensutredningen må suppleres med ny kunnskap dersom områdenes egnethet skal vektes opp mot hverandre. Sjøfugler er heller ikke alene om å bruke havområdene. Norskekysten er en viktig ledelinje for svært mange ulike fuglearter på trekk. Trekkavstanden fra land varierer mellom arter og værforhold. Trekkfugler som forlater landet må før eller siden fly over åpne havområder til og fra overvintringsområdene i Storbritannia, kontinental-Europa og Afrika.

Stortinget har bedt om naturvennlig kraftproduksjon

Utgangspunktet for den strategiske konsekvensutredningen og videre prosess må være marsjordren fra Stortinget under behandlingen av energimelding Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser i juni 2022, som lyder: «Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.» (Meld. St. 36 (2020-2021), Innst. 446 S (2021-2022).

Vi trenger bedre verktøy for arealplanlegging til havs. Når regjeringen skal oppdatere de helhetlige forvaltningsplanene for norske hav i 2024 må disse inkludere verktøy for marin arealplanlegging, og samme verktøy bør brukes i konsekvensutredningen av områdene. EU-land er allerede pålagt marin arealplanlegging i havvindprosesser gjennom Marine spatial planning direktivet (MSP-Directive).

Sikrer ikke nok kunnskap

Et overordnet prinsipp i enhver arealforvaltning er å unngå samlokalisering mellom utbygging og viktige naturverdier. For å få til dette må man ha kunnskap både om hvor den mest verdifulle naturen er og om konsekvensene av ulike typer inngrep. Minimering av påvirkningen på fuglelivet er avhengig at man finner best mulige steder for plassering, der arealkonfliktene og kollisjonsrisikoen er minst. Dette er ikke mulig uten god nok kunnskap, men dessverre sikrer ikke planprogrammet for den strategiske konsekvensutredningen dette. Manglende kartlegginger av fugleforekomster og havnatur generelt gjennom flere tiår, også i tiden etter at havvind ble lansert som en mulig kilde til elektrisk kraft, passer dårlig sammen med regjeringens forhastede havvindplaner. 

Sønnavind A burde aldri vært foreslått for havvind

Miljødirektoratet mener at Sønnavind A er et område som ikke passer for vindkraftutbygging på grunn av trekkende fugler, men direktoratsgruppa har likvel valgt å ta med området i høringen. Gjennom dette området går det et kjent og omfattende fugletrekk mellom Danmark og Norge.

At Olje- og energidirektoratet sender ut en høring med forslag om å vurdere dette området for havvind er urovekkende, og vitner om at naturmangfold ikke har nødvendig prioritet. «Grønne» visjoner slår sprekker i møte med virkeligheten. I det store og hele kan viktige naturverdier og bestander av fugler og dyr bli påvirket av havvindsatsingen, og departementet stiller seg selv i vanry allerede nå ved å høre på områder der umistelige naturverdier beviselig er tilstede. 

Du kan lese høringssvaret fra BirdLife Norge og Sabima under.