Naturforvaltning:

Lågendeltaet i Lillehammer kommune er vernet som naturreservat i 1990 for å «bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand». Antall fugler som bruker våtmarksområdet er tidvis svært stort, og dette er blant de aller viktigste naturområdene i verden. Likevel planlegges det nå vei gjennom reservatet, etter at regjeringen i dag meddeler at de overkjører sitt eget fagdirektorat Miljødirektoratet, som opprinnelig sa et sterkt og tydelig nei. Symboltungt nok kom meddelelsen fra minister Espen Barth Eide under et frokostmøte på Biltema i Lillehammer, av alle steder.

Inngrep; eller rettere sagt overgrep - nok en gang

BirdLife Norge har jobbet mot veiplanene i et tiår, og kan konkludere med at naturforvaltningen i Norge ikke er et vakkert skue. At man ikke respekterer beskyttelsen et naturreservat er ment å gi, er en fallitterklæring. I Norge har det blitt gangbart å overkjøre naturvernbestemmelser også der uerstattelige naturverdier står på spill. Verneområder er opprettet for å bevare unike naturkvaliteter for ettertiden. En utvikling der myndighetene stadig prioriterer utbygging - også i naturreservater - er kritisk uheldig og fører til en utvikling der vi mister deler av vår viktigste naturarv.

Mange steder går veibygging utover viktig natur i kulturmark, delta og fjære. Nødvendigheten av å bremse på bilbruken, er knapt oppe til debatt. Først ødelegger vi fjellnaturen med ukontrollert hytteutbygging, og så må vi bygge ut og ødelegge vassdragene fra fjellet i dalene så folk kan komme til den ødelagte naturen i fjellet.

Konsekvensene av en slik utvikling er altomfattende. For naturmiljøet passer det noen steder bedre å bytte om på ordbruken - fra utvikling til avvikling. Natur har blitt en salderingspost i Norge. Utviklingen er alt annet enn bærekraftig - et forslitt uttrykk som må bety at man ikke forringer naturen for fremtidige generasjoner. Områder bygges ned og ødelegges. Skal man få til en reell bærekraftig utvikling må atferd og forbruk tilpasses naturens begrensninger.

Trenger sårt gode og inspirerende tiltak

At Norge har signert naturavtalen om 30 % vern innen 2030 har liten betydning. Miljødirektoratet forteller at 17,6 prosent av landarealet i Norge er vernet. Men det stemmer vel ikke når Nye veier lenge har planlagt vei nettopp gjennom vernet område, og politikerne følger opp med å støtte dem. Det viser seg at verneområdene bare er vernet så lenge det passer seg slik og man ikke har noe annet å bruke verneområdene til. Bør konklusjonen bli at 0,0 prosent av landarealet i Norge har varig vern? Vi har tidligere sett hvordan infrastrukturprosjekter går på bekostning av vernestatus og verneverdier både i Åkersvika ved Hamar og ved Tyrifjorden i Buskerud.

Det er stort handlingsrom for å rydde opp i gamle miljøsynder, innføre strengere reguleringer og få mer natur i naturreservater landet rundt. Det er også behov for å verne mye mer av naturen - mange høyst verneverdige områder er i dag utsatt for nedbygging. All våtmark må beskyttes. Deltaområder er blant de aller viktigste typene våtmark. Å beskytte natur og restaurere kan og må gjøres uavhengig av veibygging. Sagt i klartekst: Man trenger ikke bygge vei i naturreservat for å reparere og verne.

Veibygging truer naturen. Mye av den rikeste naturen ligger der folk bor. Dermed er det nettopp slike områder som trenger vern. Men vern uten vern mot veibygging eller annen nedbygging i pressområder blir verdiløst.

Styrk beskyttelsen av verneområder

Regjeringen og flertallet på Stortinget forstår ikke hva naturvern er, eller de ønsker ikke å legge begrensningen i menneskelig aktivitet som gjør at vi snur den negative trenden for natur. Til det trenger vi nye politikere. Vi er lei av å høre på festtalene til menneskene som i dag har makt. Å ikke ødelegge natur gjøres bare på en måte: Ikke ødelegge naturen. Dersom Espen Barth Eide mener alvor med noe som helst må midlene til forvaltning og kontroll i naturreservatene våre økes betraktelig. BirdLife Norge har mange forslag til hvordan man kan få mer natur og fugleliv i naturreservatene, også i Lågendeltaet.

Dagens bru over Lågendeltaet er heller ingen løsning

Vi i BirdLife Norge mener også at dagens bruløsning, eller en justert bruløsning i dette området ikke er brukbart for fuglelivet i elvedeltaet. Dagens E6 går på tvers av det viktigste rasteområdet i deltaet for trekkfugler på våren, og mer inngrep eller forstyrrelser her kan ikke aksepteres. Vi imøteser løsninger som kan redusere totalbelastningen for elvedeltaet.