Naturforvaltning:

SEAPOP er et overvåkings- og kartleggingsprogram for sjøfugl som ble etablert i 2005. Det er i nordområdene programmet inntil nå har hatt sitt virkeområde, blant annet som et ledd i forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet. Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt som gjennomfører det vitenskapelige arbeidet i SEAPOP.

Miljøverndepartementet øker i 2008 sine bevilgninger til sjøfuglprogrammet SEAPOP. Dette gjør det mulig for SEAPOP å utvide aktiviteten slik at samtlige norske havområder dekkes. Dessverre viser mange sjøfuglbestander i Norge sterk tilbakegang over en årrekke. Eksempelvis er det for krykkje registrert en signifikant tilbakegang på samtlige overvåkingslokaliteter på det norske fastlandet siden 1980. Lomvien har status som kritisk truet i Norge, og tilbakegangen for arten betegnes av sjøfuglforskere som dramatisk. På Hjelmsøy i Finnmark er tilbakegangen for lomvi på hele 98%! Det er imidlertid ikke bare i Nord-Norge lomvien sliter, på Runde i Møre og Romsdal utgjorde hekkebestanden av arten i år 2007 bare 3% av bestanden på begynnelsen av 1980-tallet. For lunde er bildet noe mer komplekst, men f.eks. på Hernyken i Røst har det vært en signifikant negativ trend for overvåkingsperioden (1979-2007) sett under ett.

På rødlista som Artsdatabanken presenterte i desember 2006, er en rekke sjøfuglarter representert, tildels i akutte truethetskategorier. Lomvien er som nevnt plassert i kategorien «kritisk truet», og er med den plasseringen vår mest truete sjøfugl. Krykkja ble med på rødlista for første gang, og ble plassert i kategorien «sårbar». I denne kategorien er også lunde og makrellterne plassert. I kategorien «nær truet» er sjøfuglene representert med teist, stormsvale, tyvjo og polarlomvi.

• NOF og WWF krever strakstiltak for å redde sjøfuglene
  
• SEAPOP – en milepæl for kartlegging og overvåking av sjøfugl i Norge