Naturforvaltning:
NOF og WWF krever strakstiltak for å redde sjøfuglene
Matmangel har ført til dramatisk hekkesvikt for sjøfugl i Nord- og Midt-Norge. Urovekkende mange bestander har hatt sterk tilbakegang over mange år, og det er spesielt kritisk for lunde, lomvi og krykkje. NOF og WWF krever at det nå iverksettes strakstiltak for å redde de norske sjøfuglene.
Av Inge Hafstad
Publisert 15.11.2007
På SEAPOP-konferansen 16. og 17. oktober 2007 ble dataene fra årets SEAPOP-overvåking presentert, og resultatene var nedslående. Matmangel har ført til dramatisk hekkesvikt for sjøfugl i Nord- og Midt-Norge, det er store endringer i økosystemene, og vedvarende svikt i mattilgangen vil kunne få store konsekvenser for sjøfugl i Norskehavet og Barentshavet. Det er normalt med variasjoner i hekkesuksessen fra år til år, men i år har svært mange arter hatt problemer med å få fram levedyktige unger. Over tid kan dette bety alvorlig nedgang i bestandene. Sjøfugler har sen kjønnsmodning, lever lenge og får få unger, og er derfor spesielt sårbare for menneskeskapte påvirkninger. Dette gjør at selv en liten nedgang i årlig overlevelse kan få dramatiske følger for bestandene. I tillegg til matmangel er sjøfuglene truet av klimaendringer, oljeutslipp og høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Det er spesielt sjøfugler som henter mat langt til havs som har hatt store problemer, og forskere antar derfor at overfiske er hovedårsaken til problemet. I årets sesong har matmangelen ført til at mange fugler unnlot å hekke, eller avbrøt hekkingen mens de hadde egg eller små unger. For den rødlistede alkefuglen lomvi var reduksjonen i hekkende fugler på 97 prosent sammenlignet med i fjor, ved Røst i Nordland. Lomvibestanden er kraftig redusert i løpet av de siste 50-60 år, og for denne arten er bunnåret i 2007 en ekstra alvorlig belastning.
Tall fra det norske overvåkingsprogrammet for sjøfugl viser at:
- Lunde, som er kategorisert som sårbar (VU) i Artsdatabankens rødliste, har hatt en bestandsnedgang på opp til 50 % i perioden 1979-2004. På Røst har nedgangen vært på 69 % siden 1979, mens andre bestander har vært stabile i samme periode.
- For lomvi, kategorisert som sterkt truet, er situasjonen nærmest katastrofal. Den har hatt en bestandssvikt på over 90 % de siste tretti årene.
- Krykkja har hatt en bestandssvikt på over 50 % siden 1980, sogar 75-85 % på enkelte lokaliteter.
Hvis denne trenden fortsetter vil flere av sjøfuglartene stå i fare for å bli utryddet i løpet av noen få tiår.
NOF og WWF krever at Miljø- og utviklingsministeren nå iverksetter følgende strakstiltak for å snu den negative utviklingen:
• Totalfredning av tobis i 2008
Tobis (havsil) står listet under kategorien sårbar på norsk rødliste (10 % risiko for å dø ut innen 100 år). Bestanden har redusert reproduksjonskapasitet, og fra 2001 har gytebestanden av havsil ligget under kritisk nivå. Årsaken til den svake bestanden er svak rekruttering etter 2002, og et hardt fiskepress. Danmark og Norge er historisk sett de største fiskenasjonene i tobisfisket. I 2006 ble det kun gjennomført forsøksfiske i norsk økonomisk sone der 6 000 tonn ble tatt ut, i Nordsjøen og Skagerrak derimot ble det fisket 266 000 tonn tobis. Dessverre ble fisket gjenopptatt i 2007, og vi frykter det samme for 2008.
Miljø- og utviklingsministeren bør umiddelbart anmode Fiskeri- og kystdepartementet om en totalfredning av tobis. Forhandlingene med EU om tobis starter neste uke, så dette haster.
• Styrking og utvidelse av kartleggings og overvåkingsprosjekter for sjøfuglbestandene langs hele kysten
SEAPOP er et forskningsprogram som er etablert for blant annet å kartlegge og overvåke sjøfuglbestandene langs Norskekysten. I første omgang er programmet satt i drift i områdene fra Svalbard og sør til polarsirkelen, og følger utviklingen for sjøfugl på utvalgte nøkkelsteder. Overvåkningen som skjer gjennom SEAPOP skal ikke bare påvise endringer i sjøfuglbestandene, men også forklare hvorfor endringene skjer. Data fra SEAPOP og norsk forskning må brukes aktivt i fiskeriforvaltningen.
Miljø- og utviklingsministeren må styrke og utvide kartleggings- og overvåkingsprosjekter for sjøfuglbestandene langs hele kysten ved økte bevilgninger på neste års statsbudsjett. Vi ber også om at Miljøverndepartementet sikrer at sjøfugldata gjøres tilgjengelig, og benyttes, i ICES’ fiskerirådgivning.
NOF og WWF forventer at den nye Miljøvernministeren tar de nødvendige grepene for å stanse den negative trenden blant våre sjøfuglbestander.