Naturforvaltning:

En sterkt truet art

Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Rødlista. I Norge regner man med at 3/4 deler av bestanden nå er tapt, og bestandsnedgangen er en del av en global trend for krykkje, for ikke å si for sjøfugler generelt. Det er flere årsaker til krykkjas bestandsnedgang, blant annet klimaendringer og endringer i mattilgang som følge av dette. Overfiske, predasjon kombinert med dårligere koloniforsvar og menneskelig forstyrrelse er andre faktorer. Krykkjen er en utpreget pelagisk art, det vil si at den lever mesteparten av livet ute på det åpne havet. Sild, lodde og ulike dyreplankton er viktig føde. Det er på havet den finner maten sin, også krykkjer som hekker nært mennesker i havner og i byer. Turer på flere mil på matsøk er ikke uvanlig for en krykkje, enkelte ganger må fuglene reise et tosifret antall mil for å finne passende føde.

Om vinteren holder krykkjene til ute på havet, og sprer seg ut over store deler av Nord-Atlanteren. Mange drar helt til Newfoundlandsbankene, der vingesnegler er sentral vinterføde. Når lyset er tilbake langs norskekysten kommer fuglene tilbake til hekkeplassene, gjerne i slutten av februar. Hekketiden tvinger havets hersker tilbake til fast grunn, og en passende hekkeplass skal erobres. Ofte kommer fuglene tilbake til sin faste hekkeplass år etter år.

Hekker mange ulike steder langs kysten

Krykkja hekker mange ulike steder, både i såkalte fuglefjell, i berg og menneskeskapte installasjoner som bygninger og bruer. Det er en tendens at koloniene i fiskevær og havner er stabile eller økende, mens de store koloniene langt til havs minker urovekkende. Krykkje er en art som hekker tett for å samarbeide mot predatorer. Jo flere krykkjer i kolonien, jo bedre blir forsvaret. Når krykkjene blir færre i tidligere store og åpne kolonien minker også effektiviteten av det felles forsvaret ovenfor predatorer, og fuglene havner i en negativ spiral. At foreldrene må reise langt for å finne næring til seg selv og ungene, gjør ungene i reiret utsatt. Hekking nært mennesker kan gi noe beskyttelse dersom de får være i fred.

Siden krykkjene kommer tilbake til vante hekkeplasser, er det ikke lov å dekke til hekkeplassene ved såkalte «naturlige hekkeplasser», heller ikke utenom hekketiden. På bygninger o.l. gjelder litt andre regler, men når hekketiden er i gang må også krykkja få fred. Reir, egg og unger er beskyttet av naturmangfoldloven. Mange har prøvd å så tvil om at også reiret er vernet mot ødeleggelse, men dette går altså klart frem av gjeldende lovverk.

Hva er et reir?

Så hva er et reir? Dette fikk vi en god avklaring på i 2021, da en sak mot Hammerfest kommune var oppe i Hålogaland lagmannsrett. Rettssaken var et følge av at BirdLife Norge og flere andre organisasjoner anmeldte Hammerfest kommune etter nedspyling av reir. Hålogaland lagmannsrett dømte da Hammerfest kommune for grov overtredelse av naturmangfoldloven, for å ha spylt bort påbegynte og ferdig bygde krykkjereir i hekketiden. Boten ble på 120 000 kroner. Dommen klargjør at reir under bygging er «reir» i lovens forstand. Lagretten skriver at ved at begrepet «reir» også omfatter ynglesteder kan det ikke kreves at reiret er ferdig. Det vil i hvert fall være tilstrekkelig at krykkja har samlet seg for å formere seg og har påbegynt reirbygging.

Dommen sier også noe om hva som er «unødig» skade, og kommunens argumentasjon om at deres handlinger var nødvendige, fikk lite gehør.

Det er slik at krykkjene er borte fra hekkeplassene store deler av året, og at eier av byggene har rikelig med anledning til å gjøre tiltak som hindrer at krykkjene etablerer seg. Å hindre krykkjer og andre fugler i å hekke bør man selvsagt bare gjøre dersom det er ytterst nødvendig, og for en så sterkt truet art som krykkje bør man samtidig legge til rette for at den kan etablere seg på en annen vegg i nærheten.

Les dommen fra Hålogaland lagmannsrett under.