BirdLife Nordland

I 2023 overtok Fortidsminneforeningen anlegget på Kårøya, og første trinn i restaureringen av Nilssen-huset var å reparere taket. All skiferstein måtte ned, og nytt tak legges før steinen igjen skulle på plass. Arbeidet med taket ville strekke seg langt inn i hekkesesongen 2024, og dermed sto man overfor en utfordring med å finne et nytt hjem til krykkjene.

Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen, som har ledet NINAs sjøfuglforskning på Røst i over 40 år, hadde sett forfallet lenge og var klar da noe måtte gjøres. I flere år hadde han planlagt å bygge et «krykkjehotell» på en grunnmur på tunet mellom rorbuene på Kårøya, bare 30 meter fra Nilssen-huset. 

– Her så vi muligheten til ikke bare å skape et nytt miljø for krykkjene, men også å designe et krykkjehotell som legger til rette for forskningsarbeidet vårt, forteller han. 

– Huset er utstyrt med 240 hekkekasser, hver med en luke som kan åpnes fra innsiden av bygningen. Dette gir enkel tilgang til reiret for kontroll og ringmerking, uten at det forstyrrer resten av kolonien.

For å legge forholdene best mulig til rette for krykkjene, ble alle reirene fra taket på Nilssen-huset tatt ned etter at krykkjene hadde reist, og lagret i gamle fiskekasser over vinteren. Råbygget til krykkjehotellet ble oppført på tampen av året, men tilpasningen og monteringen av rugekassene har tatt tid. Da disse begynte å komme på plass var de første krykkjene allerede tilbake på Kårøya, og det har vært en hektisk innspurt med å få alt ferdig. Den 8. mars var de fleste kassene på vestsiden av huset ferdig montert, og reir ble lagt på plass. Nå ventet vi i spenning på å se om krykkjene ville etablere seg i nybygget.

Allerede uka etter kom det oppløftende meldinger fra snekkerne på taket av Nilssen-huset. Krykkjene var på befaring i nybygget, og den 18. mars kunne vi med glede konstatere at det satt krykkjer i et flertall av kassene på det vestvendte taket.

Det var også spennende å se at en rekke av fuglene her bar fargering og en lyslogger – et instrument som kartlegger hvor krykkjene er i vinterhalvåret.Lysloggeren, som veier mindre enn 2 gram og er festet til en annen fotring, har enkelt forklart en sensor som hvert 3. sekund registrerer om det er mørkt (0) eller lyst (1). For hvert 10. minutt lagres summen av disse målingene. Når fuglen fanges igjen året etter, tas loggeren av og disse dataene brukes til å registrere soloppgang og solnedgang der fuglen har vært.

 

– Kombinert med klokkeslett og solhøyde kan vi beregne en grov posisjon for hvor fuglen har oppholdt seg hver dag den ikke er på Røst, sier Anker-Nilssen. – Loggeren er også utstyrt med en saltvannsbryter som registrerer når fuglen er i kontakt med sjøen. Det hjelper oss å spore hvor de søker næring, og når de vender tilbake til kolonien.

Siden 2008 har vi samlet over hundre tusen posisjoner for 103 krykkjer med slike lysloggere, og fått et godt bilde av Røst-krykkjenes vandringer gjennom året. Mange av dem trekker til Barentshavet om høsten, men de fleste tilbringer de mørkeste månedene utenfor Newfoundland og Labrador. Dette er viktig kunnskap for forskningen vår på hva som forklarer bestandsendringene. Å vite hvilke områder fuglene bruker er avgjørende for å forstå hvilke miljøbetingelser de til enhver tid er utsatt for.

– Krykkjehotellet vil også bli utstyrt med automatisert kameraovervåkning, som vil hjelpe oss å avdekke forhold som påvirker fuglenes hekkesuksess, sier Anker-Nilssen. Å forske på hvordan den nye konstruksjon fungerer for krykkjene kan gi oss viktig kunnskap for det langsiktige arbeidet med å redde denne rødlistede arten. Siden vi kjenner historien til mange av individene, kan det hjelpe oss å forstå bedre hva som er de viktigste suksesskriteriene.

– Så langt er resultatet over all forventning; vi håpet at krykkjene ville utforske den nye hekkemuligheten, men det var jo ingen garantier. Uansett utfall vil resultatene ha stor verdi for bygging av tilsvarende konstruksjoner andre steder. På Røst blir det også spennende å se i hvilken grad de vil forsøke å flytte tilbake til de gamle hekkeplassene når håndverkerne er ferdig og det igjen er rolig på taket av Nilssen-huset, avslutter Tycho Anker-Nilssen.