Naturforvaltning:

Dammen og fuktaerealet ligger like utenfor den sørlige delen av naturreservatet ved Borrevannet, det vil si utenfor vollene som ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet, da Borrevannet ble senket og våtmarken drenert.

Ikke mindre enn 21 par med viper hadde tilhold ved dammen i hekketiden våren 2021, og minst 28 unger ble opptalt. Vipa er nå en kritisk truet (CR) fugleart, og tilbakegangen nasjonalt har vært på rundt 80 % de siste tiårene. Til tross for det beskjedne arealet, utgjør forekomstene av vipe at Vassbånn er en hot-spot-lokalitet i Vestfold og Østlandet for øvrig. Også store antall andre fuglearter, mange rødlistede, nyttiggjør seg av fuktarealet.

Vipa har allerede forsvunnet over store deler av Norge, og de største forekomstene er nå knyttet til areal på Jæren. Forekomstene og reproduksjonen ved Vassbånn gir håp for reetableringer andre steder i Vestfold.

Vipa  er  ikke  like  knyttet  til  vann  som  en  del andre  vadefugler,  men  foretrekker  like  fullt tilgang på  fuktmark  og  vann  i  sine  hekkeområder.  Dette  gjelder  ikke  minst  fordi dette  gir  god  næringstilgang. Av andre arter som nyter godt av dammer og fuktmark nevnes blant annet rødstilk (nær truet, NT), enkeltbekkasin, fiskemåke (sårbar, VU) og sørlig gulerle. Svært mange ulike arter tiltrekkes våtmarksområder, og fuktmark vil også være gunstig for eksempelvis storspove (sterkt truet, EN).

For vadere kan tilgang på fuktighet være avgjørende for at de går til hekking i et område. Senere i hekkesesongen kan fuktige områder være uunnværlige beiteområder for både voksne fugler og unger, og bidra til raskere vekst og bedre kroppskondisjon hos de små. For vadere regnes økt tilgang på fuktighet derfor som et av de mest effektive tiltakene for å bedre forholdene for dem.

En omfattende rapport fra Borrevannets venner dokumenterer på grundig vis Vassbånns naturkvaliteter.