Naturforvaltning:
Bønder i Rogaland søker midler for å ta vare på vipa
Vipa er en folkekjær fugl som dessverre er sterkt truet. Årsakene til det kan være mange, og ikke alle er tilknyttet hekkeplassene. Gjennom regionale miljøtilskudd (RMP-milder) fra Fylkesmannen i Rogaland tas det nå grep. Også flere av NOFs fylkesavdelinger har egne prosjekter for å hjelpe vipa.
Av Martin Eggen og Oddvar Heggøy
Publisert 13.03.2020
Etter at man som en prøveordning i 2019 lot bønder i Time kommune søke midler til en såkalt «vipestripe», har fokuset på vipa skutt fart. I fjor høst ble bønder i hele Rogaland invitert med på en dugnad for vipa, og 50 personer har meldt sin interesse. I starten av mars ble også en egen fagdag for vipa arrangert. En trygg hekkesesong med god nok reproduksjon til å opprettholde og på sikt øke bestanden, er målet.
Hva er en vipestripe?
Bønder som vil etablere en såkalt «vipestripe» får tilskudd til å pløye opp en sone rett ved eller inntil et innmarksbeite. Her skal fuglene få fred, og pløyingen må derfor være unnagjort innen 1. mars. Deretter skal området få ligge i fred til 1. juli. Et slikt område må være på minst to dekar for å få tilskudd, og man kan søke støtte for områder opp til 20 dekar.
Fylkesmannen i Rogaland understreker at man må ta mange tiltak i bruk for å redde vipa, og at spredning av møkk og det generelle hensynet til bakkehekkende fugler, også må sees på.
Les mer informasjon fra Fylkesmannen i Rogaland
Vil ha fuktige områder med mye meitemark og bløtdyr
En av de mest erfarne vipehjelperne er Arnt Kvinnesland på Karmøy, som sammen med andre ivrige fuglevenner har jobbet med å hjelpe vipa gjennom prosjektet Vern Vipa. Han synes det er flott med tiltak som kan dra i riktig retning for vipa og de øvrige hekkefuglene i jordbrukslandskapet. Han vet hva han snakker om. Gjennom årene har det blitt mange erfaringer, og nesten «alt» som er av tiltak er forsøkt.
Dersom det er viper fra før inntil områdene der striper anlegges, er det mulig å få til hekkinger på «vipestripene», mener Arnt. På Karmøy er brakk jord, vårsådde åkre og fuktig beitemark attraktive hekkeområder.
Vipa er en vadefugl som er avhengig av fuktig jord med mye meitemark og bløtdyr. Viktigheten av å bevare de siste restarealene med fuktig beite, kan ikke understrekes nok. Mange fuglearter og insekter trenger slike restarealer i et mer fulldyrket jordbrukslandskap. Et variert og mosaikkpreget jordbruk er nødvendig for at vi skal kunne kan ha et levende kulturlandskap der det også er plass til arter som vipa.
Fagdag for vipe på Jæren
Som en del av Fylkesmannen i Rogaland sitt engasjement for vipa, ble det 4. mars arrangert en egen fagdag for vipa på Jæren rettet mot bønder og andre interesserte, der NOF bidro med faglig innhold. Over 100 personer deltok på seminaret, hvor mange ulike problemstillinger knyttet til vipe og jordbruk ble tatt opp og diskutert. Dette viser et fantastisk engasjement for vipa blant bøndene i Norges viktigste vipefylke, noe som utvilsomt er viktig om man skal klare å beholde arten som en vanlig hekkefugl i dette området.
Er det håp for vipa?
Arnt Kvinnesland på Karmøy er ikke udelt optimistisk for fremtiden til vipa, men vil forsøke ulike tiltak så lenge vipa kommer tilbake om våren. På Karmøy var vipebestanden på rundt 200 par da prosjektet Vern vipa startet i 2010, og er nå på 130-150 par. Det har altså vært en nedgang i bestanden til tross for tiltak i ti år.
Arnt avslutter: Vipa møter trolig så mange problemer i sin hverdag – ikke minst gjennom tap i vinterhalvåret - at jeg tror vi til sist vil miste den som hekkefugl. Men vi skal fortsette å jobbe for å bevare den lengst mulig. Jeg og mange fuglefolk med meg kjenner ennå tristhet ved at lyden av hekkende heilo og småspove har blitt borte fra Karmøy. Måtte ikke det samme skje med vipa!
