Naturforvaltning:

Ramsarkonvensjonen har arbeidet for bevaring og bærekraftig bruk av verdens våtmarker siden den ble grunnlagt i Iran i 1971. Et omfattende nettverk av våtmark er vernet og har fått status som Ramsarområder, men konvensjonen jobber også bredt med å fremme bærekraftig bruk av våtmarker generelt ("wise-use of wetlands). Men historien om verdens våtmarker er ingen suksesshistorie, og den destruktive utviklingen er ikke stanset.  

Hele 83 prosent av all våtmark har forsvunnet siden 1700. Men det er kanskje de siste 50 årene naturen har fått mest grisebank, både som følge av en eksplosiv befolkningsøkning og grådig forbruksvekst. Verden har tapt 35 prosent av våtmarkene bare i løpet av det siste halve århundret.

Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. Det er det internasjonale naturpanelet (IPBES) som slår dette fast. Av åpenbare årsaker må tapet av all våtmark stanses umiddelbart, og vi må sette enorme ressurser inn for å gjenskape og restaurere. Det holder ikke å opprette små verneområder, og tro at dette skal være tilstrekkelig. De gode argumentene for å beskytte våtmarkene er mange:

• Våtmarka renser vann og fjerner forurensing. 
• Vann absorberes og lagres, og slik reduseres faren for oversvømmelser og flom.
• Gruntvannsområder, korallrev og mangroveskoger beskytter kystene, og menneskene som bor ved dem, ved stormer.
• Torvmyrer holder 30 prosent av verdens karbonlager i bakken, og gjennom å restaurere våtmarker får vi drahjelp i kampen mot de raske og farlige klimaendringene.
• Våtmarka gir liv! Hele 40 prosent av verdens arter lever i våtmark, som er høyproduktive områder mennesker og andre dyr nyter godt av. Milliarder av mennesker er avhengige av velfungerende våtmark og rent ferskvann, og en milliard mennesker høster og lever av ressursene i våtmark. I tillegg er de særdeles attraktive områder for friluftsliv og rekreasjon.

Bevaring av våtmark må stå sentralt 

«Wetlands must be at the heart of national and global biodiversity discussions, decisions and actions in 2020 – and beyond», skriver den erfarne administrive lederen i Ramsarkonvensjonen. Hun påpeker at ufattelige 1 millioner arter nå står i fare for å dø ut. Cirka hver fjerde våtmarksart er globalt truet, jevnt fordelt på ferskvannslokaliteter og marint våtmarksareal.

Videre understreker hun hvor avhengige vi er av våtmarka. Hvis vi ikke beskytter dette naturmangfoldet vil våre visjoner om en bedre verden falle i grus. Uten et rikt naturmangfold går vi en usikker fremtid i møte, og de fremskrittene menneskeheten har gjort står i fare. Snur vi derimot skuta, tilbyr våtmarkene et nyttig og kraftig redskap for styrking av helse, bekjempelse av fattigdom, et stabilt klima og en bærekraftig utvikling.

Tiden er nå!

Endringer er på gang. Når internasjonale konvensjoner leverer så tydelige påminnelser, og våre fremste forskere i Naturpanelet ber oss om å adressere arealbruk, befolkningsvekst og forbruksnivå, er det på tide å våkne opp. Det mangler ikke på ord og møter. Punkter om klima- og naturutfordringer stod høyt på agendaen under det nylig avholdte World Economic i Sveits nylig. FNs bærekraftsmål løftes stadig frem, også av den norske statsministeren i årets nyttårstale. Verdens land skal bli enige om en ny naturavtale i Kina i oktober 2020, et kritisk punkt i menneskets og naturmangfoldets historie. FNs generalforsamling vedtok den 1. mars 2019 å utpeke 2021-2030 som FNs tiår for restaurering av økosystemer. 

Med dette som bakteppe er det uforståelig for NOF hvorfor vi må brukes så mye ressurser på å kjempe for våtmarkene i Norge, og hvorfor ikke norske politikere tar tak i de utfordringene vi gjennom brev, møter og media har adressert gang på gang i løpet av vår over 60 år lange historie. Det er ikke store summer å tjene på å bygge ned de siste elvedeltaene og mudderfjærene i Norge, men de er likevel ikke beskyttet med reelle, materielle begrensinger i lovverket. Dermed bygges fortsatt mange ned. Utbygging av våtmark handler oftest om manglende fokus og kompetanse på god arealplanlegging i tråd med anerkjente miljømål.  

Det er ikke avgjørende for den nasjonale selvforsyningsgraden å nydyrke mer myr og våtmark i Norge, og vi trenger absolutt ikke romslige dispensasjonsordninger fra det generelle forbudet mot nydyrkinger vi nå har fått. 

Takk for kloke ord, Ramsars generalsekretær Martha Rojas Urregoen. Også norske politikere vil nok våkne. Hvor mye natur vi skal miste innen den tid vil historien vise. Vern av våtmarkene i Norge er utelukkende et spørsmål om politiske prioriteringer. 

Les hele uttalelsen fra Martha Rojas Urrego, generalsekretær i Ramsarskonvensjonen (Den internasjonale våtmarkskonvensjonen), i anledning Verdens våtmarksdag 2. februar 2020

Del Ramsarkonvensjonens budskap på sosiale medier under Verdens våtmarksdag

Hjelp oss å beskytte våtmarka - bli medlem av NOF