Naturforvaltning:

Miljødirektoratet ønsker å samle flere bestemmelser som omhandler forvaltning av vilt i en felles forskrift, og har gjennomført en høring om en ny viltforskrift. NOF har levert et fyldig høringssvar, der særlig forhold rundt mulighetene til skadefelling er viet mye plass. Mange har kontaktet NOF for å uttrykke sin forundring over forslagene som fremmes, en reaksjon vi langt på vei deler.

Årsakene til den uholdbare situasjonen rundt skadefellinger i Norge per dags dato er etter vårt syn i all hovedsak:

• Uklarheter rundt hvordan gjeldende forskrift skal forstås, og muligheten til selv å bedømme når skadefelling er et godt tiltak.
• Manglende faglig kompetanse og kapasitet til å vurdere sakene hensiktsmessig i kommunene.
•  For tette bånd og relasjoner mellom søker og forvaltningsledd.
• Politisk styrte avgjørelser som overkjører forskriftens intensjon og ofte administrasjonens innstilling.

Det er vanskelig å se at disse utfordringene blir imøtegått i forslaget til ny forskrift. Miljødirektoratet er ærlige på at det er lagt klare politiske føringene på arbeidet, og dette må få mye av skylden. Regjeringens hovedmål er avbyråkratisering, og det til enhver pris kan det se ut som.

Ansvaret må ligge riktig sted

Etter NOFs syn er det helt nødvendig at vedtak behandles på forvaltningsnivå med riktig kompetanse og forutsetninger. Slik sikrer man også mindre ressurser til klagebehandling og bedre veiledning for å løse reelle utfordringer. I et slikt perspektiv blir det uforståelig at enkeltpersoner etter egen vurdering skal kunne drive med skadefelling, og NOF mener at denne muligheten må fjernes i sin helhet. At fugler som kommer inn i bygninger der den kan gjøre skade raskt kan fjernes derfra, er likevel helt klart nødvendig. 

I forslaget til ny viltforskrift flyttes beslutningsmyndighet på flere områder fra fylkesmenn og direktorat til kommuner og enkeltpersoner. Kommunene får betydelig mer ansvar, noe vi stiller oss kritisk til på grunn av mange kommuners manglende kapasitet og kompetanse på flere av saksfeltene. Resultatet vil kunne medføre dårligere veiledning på forebyggende tiltak før skadefelling vurderes, noe som kan forlenge og øke konflikter istedenfor at man kommer fram til mindre inngripende og mer varige løsninger.

Positive forslag

At man ønsker å flytte beslutningsmyndigheten for skadefelling av de rødlistede artene hettemåke og fiskemåke, som tidligere kunne felles etter egen beslutning, til Fylkesmannen, er bra. Skadereduserende og forebyggende tiltak er høyaktuelle for disse artene, og Fylkesmannen vil kunne se slike saker i sammenheng, og gi veiledning i bruk av skadeforebyggende tiltak. At forskriften fortsatt åpner for å avlive rødlistede arter som ærfugl, stær og gulspurv, er imidlertid ikke greit. Vi må kunne forvente av forvaltningen beskytter rødlistede arter mye bedre enn i dag.

En svakhet ved gjeldende forskrift er at skadefelling ikke rapporteres og registreres. Nå vil man arbeide for et system for dette ved at det innføres rapporteringsplikt på all skadefelling og plikt til forhåndsvarsling av kommune og politi i § 3-14. Det vil gi kunnskap om omfanget og årsakene bak skadefelling. Organisasjoner som NOF gis også bedre muligheter til å følge med på tillatelser og vurdere å påklage enkeltvedtak. Det kan også ha en viss effekt at man etter Miljødirektoratets forslag må varsle politiet før man bruker skytevåpen. Slik kan særlig enkelte useriøse skadefellinger foretatt av grunneiere og privatpersoner kanskje unngås.

Skadefelling kan være nødvendig i noen tilfeller

Skadefelling må være individrettet, og kun brukt for å løse en akutt situasjon der reelle verdier er truet. Avlivning av fugler og dyr er først og fremst aktuelt når enkeltindivider viser tilegnede ferdigheter eller avvikende atferd fra artsfrender, og der avliving er en rasjonell løsning på en utfordring av en viss størrelse. For mange av artene på listen som kan skadefelles vil avliving aldri være et hensiktsmessig tiltak for å redusere «skade» forårsaket av disse artene. Vi mener tanken om at dreping av dyr og fugler skal løse problemer langt på vei er et utdatert synspunkt, og foreslår å redusere antall arter som kan skadefelles betraktelig. 

Vesentlig skade?

En viktig endring fra dagens lovverk i høringsforslaget, er at kravet om at skadene skal være begrunnet i vesentlig økonomisk skade, evt. sanitære- og helsemessige forhold, endres til «vesentlig skade». Vesentlig skade er et begrep som er særdeles tøyelig, og som er åpent for en vid personlig tolking. Dette gjelder f.eks. tilfeller med tilgrising med ekskrementer og det enkelte måtte oppfatte som støy. At man inkluderer skog og vann i listen over eiendommer der man kan bedrive skadefelling, virker også underlig. Man må sikre at ingen prøver å manipulere naturens egne økosystemer gjennom for eksempel å ville skadefelle arter som siland, laksand, gråhegre og kaie.

Les hele høringssvaret vårt her