Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Vindkraftverk på Frøya er et feilgrep

Det er gitt konsesjon til vindkraftverk på Frøya, og Folkeaksjonen Nei til vindkraft på Frøya og støttespillere gjør en enorm jobb for å stanse prosjektet. NOF ønsker ikke flere vindkraftverk i norsk natur, og mener at et vindkraftverk på Frøya er spesielt uforsvarlig. Myndighetene kan enda snu!

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 27.06.2019

Motstanden mot Frøya vindkraftverk er formidabel, og mange jobber aktivt for å få stanset prosjektet. Situasjonen viser med tydelighet at prosessen rundt konsesjonen har vært for dårlig, og at det demokratiske grunnlaget for nedbyggingen av arealene er lite. Her kan det bli gjort en historisk urett mot en kystnatur som per i dag er lite berørt av inngrep. Store naturverdier vil gå tap ved en utbygging. Viktige lokaliteter for de rødlistede naturtypene kystlynghei og terrengdekkende myr/kystmyr, samt flere arter som er sårbare for vindkraftutbygging, er blant disse.

I et brev til Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet trekker vi frem flere kritisk viktige momenter som tilsier at prosjektet må stanses.

  • Våren 2019 er det tre kjente etablerte par med hubro på Frøya. Det ene paret som i en årrekke har rekruttert unger til den lokale bestanden har jaktområdet sitt inne i konsesjonsområdet. Et annet par har tilhold i randsonen. Lav hekketetthet og relativ lang avstand mellom hekketerritoriene gir økt bevegelse av disse fuglene uten at de interfererer nevneverdig med hverandre, noe også DNA-analyser av mytefjær bekrefter. Dette betyr at to av de tre parene vil komme i konflikt med vindkraftverket. DNA-analysene viser liten innvandring fra bestander utenfra, og hubrobestanden på Frøya vil derfor være ekstra sårbar ovenfor økt dødelighet. Et vindkraftverk på Frøya kan derfor få fatale konsekvenser for bestanden av hubro på Frøya.
  • Registreringer fra Smøla vindpark viser at lirype er en art som er utsatt for kollisjoner med vindturbiner. Her er det funnet rundt 200 liryper i perioden 2006-2019. I tillegg kommer fugler man av ulike årsaker ikke har fått registrert. Lirypene på øyene Smøla, Hitra og Frøya er definert som en egen underart, «smølalirype». Denne genetiske varianten med en regional utbredelse er allerede truet av etablerte vindkraftverk på Smøla og på Hitra.
  • Fugler bruker ledelinjer langs kysten under trekket, og Frøya er av Miljødirektoratet ansett for å være et viktig trekkområde. Fugletrekket langs ytre kyst er observert av ornitologer på Frøya gjennom tiår, og observasjonene tilsier direkte konflikt mellom etableringen av vindkraftverket og fugletrekket. Grågås, ringgås, kortnebbgås og hvitkinngås er blant artene som går inn over konsesjonsområdet i lav høyde, særlig på vårtrekket. Storskarv har samme adferden på trekket, ved at flukthøyden blir redusert når de når fastfrøya. Kvelds- og nattrekk av vadere går også over konsesjonsområdet, ofte i en høyde som tilsier kollisjonsfare. I tillegg trekker et stort antall spurvefugler vår og høst. På høsten kan trekket stoppe opp ved dårlig vær, og dette gjør at antallet fugler som befinner seg i området kan være stort.
  • Nærmere 20 år etter at Smøla vindkraftverk ble gitt konsesjon, er det på tide å ta lærdom av kunnskapen herfra. Anlegget ble plassert midt i en av verdens tetteste havørnbestander, og havørnbestanden i planområdet er i dag redusert fra 10 par til 1-2 par. I årene 2006-2019 har 100 havørn (per mai 2019) bøtet med livet, med en ekstra høy dødelighet på voksne fugler om våren, når fuglene er særlig aktive i lufta. Konsesjonsområdet på Frøya berører 7-8 par havørn. I tillegg trekker havørn ut til næringssøksområder i Frøyfjorden gjennom konsesjonsområdet. Frøyfjorden synes å være det viktigste jaktområdet for «innlandsbestanden» av havørn på denne siden av Frøya. Influensområdet for arten er dermed betydelig. Basert på erfaringene fra Smøla er det sannsynlig at antall hekkepar vil bli redusert. I tillegg vil man få økt dødelighet blant hekkende havørn i hele influensområdet. Prosjekt Havørn har i tillegg vist at Frøya har en regional viktig funksjon som overvintringsområde for havørn i Midt-Norge.

Dersom Frøya vindkraftverk blir realisert går umistelig natur tapt. Vi vil protestere på dette så lenge det er håp. Etter vår mening er det fortsatt ikke for sent for myndighetene å ta nødvendige grep. Slik kan man også vise at naturmangfoldlovens bestemmelser gjelder også i energisaker, og ikke tilsidesettes som i dag.

Les NOFs brev til OED og KLD her.

 

Hvitkinngås
Ledelinjene langs kysten brukes av fugler gjennom store deler av året. Blant dem som trekker forbi og over Frøya er hvitkinngåsa. Hvitkinngåsas trekkrute om våren strekker seg fra Skottland via Norge til Svalbard, og viktige rasteplasser finnes på Helgeland og i Vesterålen. Om høsten trekker ofte de fleste gjess mer eller mindre direkte fra Svalbard til Storbritannia, og antallet som passerer kysten vårt er betydelig. FOTO: Frode Falkenberg
Havørn
Allerede har vindkraftverket ødelagt en hekking av havørn, uten at dette har fått noen konsekvenser for utbygger. Basert på erfaringene på Smøla, der fugledøden har vært betydelig, kan man anta at havørn er blant artene som er mest utsatt for kollisjoner dersom vindkraftverket på Frøya realiseres. FOTO: Bernt Gustafsson