Naturforvaltning:

Skogn Maritime Forening har etter søknad fått innvilget fellingstillatelse på fire måker (gråmåke og/eller svartbak) i perioden fram tom. mars 2019. Tillatelsen gjelder skadefelling på måker som har «etablert seg» på kaiområdet som foreningen eier. Søker oppgir at de «gjør betydelig skade» gjennom å tilgrise båter og på selve kaianlegg. Søker har forsøkt å jage måkene uten at dette har hatt noen effektiv virkning. Det er også vurdert andre virkemidler uten at man har funnet noe som fungerer tilstrekkelig.

For lett å skyte fugler

Måker beveger seg over store avstander i løpet av året, og tiltrekkes av enkle matressurser og gode rasteplasser. Åpne og større flater og utsiktsplasser er populære steder for rast. Etablering av slike steder må regne med å få besøk av måker. Skyter man noen måker vil det komme nye til. Det er ikke sannsynlig, slik som søker opplyser, at skyting av enkeltindivid vil ha noen langvarig effekt. Kun forebyggende tiltak som fysiske hindringer, evt. kombinert med skremselstiltak, vil kunne ha effekt. Naturlig fauna må kunne eksistere side om side med menneskelig virksomhet, og det skal være høy terskel for å skyte fugler. 

Levangers vedtak ikke etter lovverket

I dette tilfellet er de forebyggende tiltakene etter vår mening ikke tilstrekkelig for å rettferdiggjøre skyting av måkene. Flere fysiske hindringer og skremmetiltak er blant tiltakene kommunen kan sette krav om før tillatelse til skadefelling blir gitt. Her er det ikke dokumentert at søker har tatt de nødvendige forebyggende tiltakene. Ei heller er det sannsynliggjort at skyting vil ha effekt på utfordringen. 

De vesentlige ulempene og/eller store sanitære problemene er ikke sannsynliggjort eller beskrevet. Ved et kaianlegg må man regne med tilstedeværelse av måker og andre fugler, men tiltak kan gjøres for å styre oppholdsplasser. Måkeskitt kan vurderes som en ulempe, men ikke som en vesentlig økonomisk skade eller utgjøre noen stort sanitært problem. Skadefellingsforskriften gir ikke adgang til å felle fugler kun på grunn av ulemper.

Vi er overrasket at Levanger kommune gir skadefellingstillatelser på et særdeles spinkelt grunnlag, og mener det ikke er i overensstemmelse med forskriften om skadefelling. NOFs konklusjon er at vedtaket er i strid med lovverket. Klagen vår må få oppsettende virkning (tillatelsen trekkes midlertidig tilbake mens saken behandles), og vedtaket må omgjøres. Dersom ikke kommunen selv tar klagen til etterretning, må neste forvaltningsnivå, i dette tilfelle Fylkesmannen i Trøndelag, få oversendt klagen til behandling. Vi håper at denne klagen bidrar til at Levanger kommune tenker mer konstruktivt rundt praksis med fellingstillatelser på fugler i fremtiden.