Naturforvaltning:

Dette er ikke første gang Senterpartiet prøver å endre kongeørnforvaltningen i Norge. I 2016 fikk de med seg et flertall av Stortingets representanter på igangsetting av en forsøksordning på Fosenhalvøya i Trøndelag og i Troms, som i realiteten åpner for skyting av kongeørn som ikke er identifisert som skadegjørere på sau eller rein. Allerede nå prøver man altså å gjøre et slikt grep til generell, nasjonal politikk.

Ingen redgjørelse for forventet effekt av eget forslag

I sin argumentasjon for den ønskede endringen går ikke Senterpartiet inn på hvordan de mener en slik praksis vil få ned tapene på beitedyr (rein og sau) forårsaket av kongeørn. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Klima- og miljødepartementet gjennomførte i fjor høst en høring om endret forvalting for de vedtatte prosjektene på Fosen og i Troms. NOF svarte selvsagt på denne høringen, og fant den gang ingen kunnskapsbaserte argumenter for endringer i vilkårene for skadefelling av kongeørn, ei heller hvordan slike endringer skal kunne sikre redusert kongeørnskade på beitedyr.

Både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet anbefalte å legge stor vekt på andre tapsårsaker enn kongeørnskade, og at forebyggende tiltak målrettes i forhold til slike tap. I den sammenheng må Stortinget merke seg de rapporterte resultatene fra de såkalte «tiltakspakkeprosjektene» på sau i Troms, presentert av Fylkesmannen i Troms på konferansen om beitedyr og rovviltproblematikk på Hamar 22. – 23. januar 2018. Her er fokus i vesentlig grad satt på tiltak for å redusere andre tapsårsaker, som var forventet å ville gi en umiddelbar og betydelig tapsreduserende effekt. Her ble det konkludert med at kongeørna er en ubetydelig skadevolder på sau/lam, slik det går frem av dokumentasjonsmaterialet fra SNOs kadaverundersøkelser i Troms. 

Kunnskapsbasert forvaltning, takk!

Det må dessuten være et viktig poeng å avvente resultater fra det igangsatte forskningsprosjektet på Fosen før det kan være aktuelt i å vurdere aktuelle tiltak på landsbasis. Sumeffekten av kongeørnskade på sau og lam i Norge slik det framgår av tilgjengelig dokumentasjonsmateriale (fra Organisert beitebruk i Rovbase) er mindre enn 2 % av totaltapet av dyr på utmarksbeite. For tamrein er tapstallet i størrelsesorden 4–6 % av totaltapet. I de få områdene med forhøyet tapsprosent må man få klarhet i de bakenforliggende årsakene til dette, da det ikke kan spores en rimelig sammenheng med tettheter i kongeørnbestanden.

Det er på sin plass å minne om at første og viktigste forvaltningstiltak for å sikre våre ørnearter i relativt moderne tid var fredningsvedtaket i 1968. Fremdeles er og skal fredning være forvaltningsutgangspunktet for disse artene, nasjonalt og gjennom de internasjonale konvensjoner og avtaler Norge har sluttet seg til. Videre må norsk forvaltning være kunnskapsbasert, slik naturmangfoldlovens § 8 krever. Nettopp derfor har NOF nylig sendt inn et notat til aktuelle politikere på Stortinget i forbindelse med representantforslaget. Du kan lese dette i sin helhet under. 

Sålangt vi kjenner til vil heldigvis ikke Senterpartiets forslag kunne få flertall på Stortinget.