Naturforvaltning:

Partslandene i Ramsarkonvensjonen – bl.a. Norge – møttes i Uruguay i juni. En oppsummering fra dette møtet viser at 40 % av verdens våtmarker har blitt ødelagt de siste 40 år, og at to av tre våtmarker har lidd samme skjebne siden begynnelsen av 1900-tallet. Av arter tilknyttet våtmark er 76 % truet. Som partsland i Ramsarkonvensjonen skulle man derfor tro at norske miljømyndigheter ville beskytte Ramsar-området Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem mot de omfattende samferdselsprosjektene som er planlagt i området. Slik er det imidlertid ikke.

Bakgrunn

Tre utredninger om Ringeriksbanen og E16 Skaret-Hønefoss har tidligere i år vært på høring, og NOF har sammen med sju andre organisasjoner avgitt en felles uttalelse på høringen. I høringsuttalelsen konkluderes det med at planene om firefelts E16 og Ringeriksbanen via Kroksund og videre mot Hønefoss er uakseptabel. Planene om firefelts E16 Skaret–Hønefoss må legges bort, til fordel for opprusting av dagens veg med bl.a. midtrekkverk og andre sikkerhetstiltak, som kan gjennomføres raskere og er langt billigere. Stortinget har nylig opphevet vedtaket fra 2002 om trasékorridor for Ringeriksbanen via Åsa. En videre utredning av dette alternativet burde finne sted. I tillegg må det utredes en trasékorridor fra Alnabru/Grorud til Hønefoss via Hakadal, Grua og Jevnaker, som dessuten har store fordeler for godstrafikken. Vi forutsetter at Stortinget får trasékorridorer for Ringeriksbanen til ny behandling, med reelle alternativ å velge mellom, før videre detaljplanlegging igangsettes.

RAM-gjennomføring i Tyrifjorden-området

NOF har i en årrekke hatt en tett dialog med Ramsarkonvensjonen om truslene for Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. I august i fjor høst besøkte konvensjonens generalsekretær Christopher Briggs området, i kjølvannet av dette besøket ble det sendt et brev fra generalsekretæren til norske miljømyndigheter. Brevet fra Ramsar-sekretariatet, som var datert 24.9.2014, var stilet til Miljødirektoratet og hadde tittelen «Potential ecological change at Ramsar Site 802 Nordre Tyrifjord». I brevet ble det foreslått at Miljødirektoratet sørger for en RAM – «Ramsar Advisory Mission» – i Tyrifjorden-området. Dette ville representere et betydningsfullt innspill fra Ramsarkonvensjonen til norske myndigheter for å bidra til at helheten i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem blir ivaretatt på best mulig måte. Ordlyden i brevet i denne forbindelse er: «Given this threat to the Site, and the fragility of these internationally important wetlands, we propose that the Norwegian Environment Agency invite a Ramsar Advisory Mission to visit the Site, gather information available including any available EIAs, and assess the ecosystem functioning, the wetland values and services provided, and the potential impacts of road and railway construction according to the different routes under review.»

I dagene 2.-3. juli ble RAM en realitet i Tyrifjorden-området. Samlingen fant sted på Sundvolden Hotel i Hole kommune. Her ble det gjennomført møter med flere foredragsholdere og utflukter til ulike deler av våtmarkssystemet. I en internasjonalt så viktig sak var det en selvfølge at norske miljømyndigheter sørget for at representanter fra Ramsarkonvensjonen kom til Tyrifjorden-området for å gi råd, slik at vårt land kan få mulighet til å følge opp sine internasjonale forpliktelser.

Vertskapet og gjennomføringen

Ansvarlig for arrangementet på Sundvollen var Klima- og miljødepartementet (KLD) i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud og Miljødirektoratet. Gjestene fra Ramsar-sekretariatet i Sveits var visegeneralsekretær Ania Grobicki, seniorrådgiver for Europa Tobias Salathé og innleid faglig rådgiver David Pritchard. Salathé har besøkt Norge ved ulike anledninger tidligere. Assisterende fylkesmann Runar Schau Carlsen åpnet møtet torsdag den 2. juli og ønsket deltakerne velkommen. Deretter fortsatte KLDs politiske rådgiver Jens Frølich Holte og seniorrådgiver Irene Lindblad med bl.a. omtale av det Norge gjør i forhold til Ramsarkonvensjonen og tidligere RAM-arrangement. Sistnevnte fungerte dessuten som møteleder i samarbeid med KLDs seniorrådgiver Morten Gluva. All gjennomføring av RAM-sammenkomsten på Sundvollen foregikk på engelsk.

Holes ordfører Per R. Berger informerte litt om kommunen og standpunkt i samferdselsplanleggingen. Ordføreren i Ringerike kommune dukket overraskende ikke opp under samlingen på Sundvollen. De etterfølgende orienteringene til Grobicki og Salathé fra Ramsar-sekretariatet var grundige og klare når det gjaldt historikk og RAM-prosesyrer. Representantenes viktigste oppgave var å lytte til alle parter og deretter utarbeide en rapport med råd til norske myndigheter. Den skal etter planen være klar i september.

Fylkesmannens konsulent Eldfrid Engen informerte deretter om verneplanarbeidet for våtmarkene i Tyrifjorden-området. Jernbaneverkets regiondirektør Lars Christian Stendahl og Statens vegvesens planleggingsansvarlig for E16 Skaret-Hønefoss Gert Myhren vekslet så med å presentere samferdselsplanleggingen for firefelts motorvei og dobbeltsporet jernbane gjennom Ringerikslandskapet. For mange var det uhyggelig og deprimerende å se en animasjonsfilm om hvordan en 100 meter bred samferdsselstrasé vil vandalisere og flerre opp det vakre natur- og kulturlandskapet på Ringerike. Underveis var det anledning for de frammøtte, bl.a. fra organisasjoner og grunneierhold, å stille spørsmål. Ulike lokalpolitikere var blant de som også benyttet seg av denne muligheten. Miljødirektoratets seniorrådgiver og Ramsar-spesialist Jan-Petter Huberth Hansen og seksjonsleder Aina Holst sørget for oppklarende orienteringer i tillegg til svar fra ulike deltakere på arrangør- og forvaltningssiden.

NOFs to representanter slapp til etter siste pause under RAM-samlingen denne torsdagen. Generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken og NOF-Hole og Ringerike lokallags leder Viggo Ree holdt hvert sitt foredrag ledsaget av 20 fotografier fra Tyrifjorden-området. Solbakken tok primært for seg Ramsar-forpliktelsene på generelt grunnlag og ødeleggelsene av våtmarker rundt i verden – mens Ree fortalte om fuglelivet i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem med spesiell fokus på Kroksund og Storelva som vil bli sterkt skadelidende om vei og bane skal bygges gjennom disse områdene. NOF hadde fått tildelt 15 minutter til sine presentasjoner, og bidragene ble levert som utskrifter til bl.a. de tre Ramsar-delegatene. Solbakkens foredrag kan leses her – og Rees her. Deretter sørget SABIMAs naturforvalter Even Woldstad Hanssen for en kort, men meget god orientering om det øvrige biologiske mangfoldet i våtmarkssystemet og Ringerikslandskapet. Seniorrådgiver Jan Terje Strømsæther fra Landbruksdirektoratet tok for seg landbruksfaglige verdier og vurderinger i tilknytning til det planlagte samferdselsprosjektet. Før lunch sørget Riksantikvarens arkeolog Kari Larsen for et bidrag om hvilke kulturverdier som står på spill i det historiske landskapet i Hole og Ringerike om et slikt utbyggingsprosjekt settes ut i livet.

Befaring i våtmarkssystemet

Ettermiddagen den 2. juli var satt av til en 4-timers befaring til de våtmarkslokalitetene som vil bli berørt av de tre planlagte traseer gjennom Ringerikslandskapet. I alt 20 personer fylte opp en minibuss fra Askeladden Reiser på Norderhov. Flere av møtedeltakerne fulgte med i private biler og i tillegg ventet ulike grunneiere på at følget skulle komme til «deres» områder. De to samferdselsetatene har gått inn for bygging av vei og bane via den såkalte Helgelandsmolinjen. Det innebærer broløsninger i Kroksund og over Storelva ved Helgelandsmoen og Mælingen – sistnevnte i et område foreslått som naturreservat.

Deltakerne under ettermiddagsutflukten fikk se hvilke enestående lokaliteter i våtmarkssystemet som vil bli ødelagt ved en slik omfattende samferdselsutbygging. Mange var imponert over de spesielle naturkvalitetene langs Storelva, bl.a. i Busund-området der en annen trasé er foreslått. Flere av de tilstedeværende poengterte hvor vanskelig det vil være å anlegge motorvei og jernbane gjennom et deltaområde med så mye løsmasser og vann. Det er nærliggende å anta at mange av de som ønsker en slik utbygging ikke aner konsekvensene og problemene ved at et slikt prosjekt eventuelt skal trumfes igjennom. Fra ulike hold kom det under samlingen de to dagene kommentarer om hvilken galskap en eventuell samferdselsutbygging i dette området vil representere.

Ny befaring og flere møter

Fredag den 3. juli startet med nok en utflukt allerede kl. 08. Ramsar-delegatene ønsket å se bl.a. to av de eksisterende Ramsar-lokalitetene – reservatene Averøya og Karlsrudtangen. I alt 10 personer i tre privatbiler ble med på denne befaringen, som startet med en tur til Kronprinsens Utsikt ved Krokkleiva der man har et fabelaktig overblikk mot Tyrifjorden-området samt åsene og fjellene rundt. Viggo Ree tok også denne dagen ansvar og sørget for en del informasjon til deltakerne om ulike deler av våtmarkssystemet og de viktigste naturkvalitetene.

Deretter var det møte mellom de to samferdselsetatene og Ramsar-representantene. Etter lunch var det mulig for ulike personer å møte delegatene fra Sveits i lukket rom. Dette hadde fire grupper og enkeltpersoner meldt fra at de ønsket. NOF ved Viggo Ree benyttet også denne anledningen til å gi utfyllende informasjon om bl.a. de verdiene som kan gå tapt eller forringes ved en eventuell utbygging av vei og bane gjennom Ringerikslandskapet. Spesielt ble problemene med ledninger og flygende svaner utdypet. De verste kollisjonspunktene i våtmarkssystemet er i dag fjernet ved etablering av jordkabler. Nye ledninger langs jernbanebroer vil igjen føre til store problemer for vannfuglene. Det kan bli nye og effektive drapsinnredninger for svaner om det igjen skal bygges broer med strømførende luftledninger.

NOF setter sin lit til Ramsarkonvensjonen

Verneplanprosessen for Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem har vært lagt til side etter at Miljødirektoratet sendte sin tilrådning til departementet høsten 2012. Det er en skam at landets ansvarlige miljømyndigheter ikke har sørget for at dette arbeidet er blitt fullført. Nå smuldrer verneverdier jevnlig bort i landets nest viktigste innlandsdelta. Det burde vært mulig å fullføre en slik verneprosess selv om samferdselsprosjekter skulle behandles i denne perioden.

Det er ikke tvil om at Ramsarkonvensjonen nå vil gjøre sitt ytterste med å gi gode råd til norske myndigheter når det gjelder den framtidige forvaltningen av våtmarkene og det storslagne landskapet på Ringerike. I andre land ville det vært utenkelig å ødelegge våtmarksområder som er innlemmet i denne konvensjonen. Norske politikere har nå mulighet til vise at også vårt land kan respektere og følge opp forpliktelsene i forhold til Ramsarkonvensjonen. Norge har alltid yndet å framstille seg som en ledende miljønasjon i internasjonal sammenheng. Om det senere vil bli besluttet å vandalisere et av verdens mest verdifulle våtmarkssystemer med utbygging av motorvei og jernbane kan ikke vi forvente at andre nasjoner skal ta vare på sine naturverdier.

Konklusjon

I en tid der Ramsarkonvensjonens partsland ønsker å beskytte de resterende våtmarkene i verden vil en realisering av samferdselsprosjektene gjennom Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem medføre at Norge går i motsatt og feil retning. NOF oppfordrer derfor norske myndigheter som partsland i Ramsarkonvensjonen til å ta sitt ansvar i denne situasjonen, som vil innebære at de globalt viktige våtmarkene i Tyrifjorden-området beskyttes mot ødeleggende samferdselsutbygging.

Aktuelle lenker:

• Ramsarkonvensjonens generalsekretær på besøk til Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem på Ringerike (NOF)
• Ramsarkonvensjonen har kontaktet Norge vedrørende Tyrifjorden (NOF)
• En sivilisert nasjon ødelegger ikke sine viktigste natur- og kulturverdier (NOF)
• Vernet av verdens våtmarker skal styrkes (Miljødirektoratet)