Fuglekunnskap:

Naturlige lyder, spesielt fuglesang, oppfattes som harmonisk og gir folk positive opplevelser. Fuglesangen øker vår bevissthet til omgivelsene rundt oss, og øker vår tilknytning til naturen. Fuglesangen har på denne måten en viktig funksjon også ift. å bygge opp og opprettholde vårt forhold til naturen. Rekonstruksjon av fuglesang basert på tellinger av fugl og opptak av fuglers sang viser at fuglesangen både i Nord-Amerika og i Europa har blitt svakere og mindre variert i løpet av perioden 1998–2018 i takt med nedgang i mangfold og mengde av fuglene. Dette kan påvirke folks direkte kontakt med naturen og gjennom det også deres interesse for å ta vare på naturen.

Et internasjonalt team av forskere ledet fra University of East Anglia (UEA) har utviklet en ny teknikk som kombinerer data fra mange land med hekkefuglovervåking med lydopptak av fugleartene i naturen. Historiske lydopptak eksisterer imidlertid ikke for de fleste stedene som hekkefugldataene ble hentet fra, så forskerteamet klarte ved den nyutviklede teknikken å rekonstruere lydlandskapene på mer enn 200 000 lokaliteter gjennom de siste 25 årene. Norge har deltatt i studien med data fra den nasjonale hekkefuglovervåkingen (TOV-E), som er et samarbeid mellom BirdLife Norge og NINA, og med finansiering fra Miljødirektoratet.

Utgangspunktet for studien var at fuglesang spiller en viktig rolle for menneskenes naturopplevelse, og den ville finne svar på om utbredt nedgang i fuglebestander og endringer i artsfordelingen medfører at de naturlige lydlandskapene endres.

Mindre fuglesang

Overvåkingsdata både fra Nord Amerika og Europa ble hentet fra de omfattende databasene til North American Breeding Bird Survey og Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (som den norske hekkefuglovervåkingen er en del av). Dette materialet har blitt analysert sammen med lydopptak fra mer enn 1000 fuglearter fra Xeno Canto, som er en nettbasert database med fuglelyder og fuglesang. På denne måten har forskerne rekonstruert historiske lydlandskap.

De akustiske egenskapene til disse lydlandskapene ble deretter kvantifisert ved hjelp av indekser som ble utviklet for å måle fordelingen av lyd, og disse indeksene gjenspeiler mangfoldet og intensiteten til hvert lydlandskap som en helhet. Det viste seg samlet sett å være nedgang i det akustiske mangfoldet og intensiteten i de naturlige lydlandskapene. Det er et resultat av at det har vært tydelige endringer i sammensetningen av fuglesamfunnene i disse områdene.

Resultatene viser at vårens lydbilde fra fuglesang blir stillere og mindre variert. I de områdene hvor det har vært en betydelig nedgang i enten totalforekomst av fugleindivider eller i artsrikdom har det også vært en tydeligere nedgang i mangfold og intensitet av fuglesang. I Europa ble slik nedgang i akustisk energi og variasjon særlig registrert i Storbritannia og vestlige deler av Sentral-Europa (Nederland, Belgia, Frankrike), samt i østlige deler av Nord-Europa (Finland).

Hvordan er det med fuglesangen i Norge?

For Norge inkluderer denne studien fugletellinger fra ca. 400 områder i perioden 2007–2018 for Sør-Norge og perioden 2011–2018 for Nord-Norge. I løpet av denne perioden har det vært en reduksjon i fuglesangen i ca. 35 % av telleområdene, stabilt i ca. 20 % og en økning i ca. 45 % av telleområdene. For den siste 10-års perioden er det dermed ikke beregnet noen entydig nedgang for fuglenes vår-sang. Kulturlandskapet er den landskapstypen der fuglesangen og lydbildet er mest redusert hos oss. Et eksempel på en fugleart man gjerne ser i kulturlandskapet og som har vært i sterk tilbakegang i Norge i den siste 20-års perioden er vipe. Dette er en art som lydmessig markerer seg sterkt og når en slik art blir borte, vil lydlandskapet få en markant endring. I kulturlandskapet har det også vært bestandsnedgang for storspove og gulspurv, som også er arter med framtredende sang.

Sammenlignet med mange andre europeiske land har vi i Norge et relativt nyetablert landsdekkende nettverk av telleruter for å dokumentere forekomst og endringer hos våre vanlig forekommende landlevende hekkefugler. Dette nettverket ble etablert i perioden 2006–2010 og består nå av ca. 500 faste telleruter der hver tellerute har fra 12 til 20 tellepunkter. Dette utgjør nå et meget godt grunnlag for å kunne dokumentere de endringer som måtte komme for våre landlevende fugler.

Fagartikkelen «Bird population declines and species turnover are changing the acoustic properties of spring soundscapes» er publisert i det velrenommerte fagtidskriftet Nature Communications og kan finnes her: https://www.nature.com/articles/s41467-021-26488-1

Et eksempel på et lydlandskap som omtales i artikkelen kan høres her: https://tinyurl.com/jdcucd34