Naturforvaltning:

Flere fuglearter med jordbrukslandskapet som levested er i tilbakegang. Intensivt jordbruk har ført til at arter som åkerrikse, svarthalespove, storspove, vipe og sanglerke er truede arter. Den samlede tilbakegangen hos europeiske fugler tilknyttet jordbruket har vært på over 50 % de siste 30 årene.

Siden fugler er gode miljøindikatorer tyder fuglenes tilbakegang på en generell nedgang i naturmangfoldet, inkludert økosystemer og arter som gir mennesket viktige tjenester som vannrensing og pollinering. Totalt 565 arter som er oppført som trua på den norske rødlista er avhengige av ulike typer kulturlandskap, og tilsvarer hele 24 % av artene på lista.

Miljøansvar i jordbruket

Jordbruksvirksomheten er en betydningsfull distriktsnæring som sikrer oss nødvendig matproduksjon. Samtidig har jordbruket tradisjonelt gitt oss et rikt og levende landskap. Landbruksarealet dekker bare 3 % av Norges landareal, men er likevel av stor betydning som livsmiljø for et mylder av ulike arter og økosystemer. Topografiske og klimamessige særegenheter har skapt variasjon i biotoper, med tradisjonelt små driftsenheter og høy grad av lokal ressursutnyttelse. Naturmangfoldet er særlig knyttet til restbiotoper som for eksempel åkerholmer, randsoner, veikanter, bekker og dammer.

Miljøhensyn skal tas i alle sektorer i Norge. I jordbruksmeldingen skriver regjeringen at de ønsker å satse på et jordbruk med fokus på «grønn konkurransekraft» som stiller krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. I naturfoldmeldingen som kom i fjor skrev den samme regjeringen at «det grønne skiftet» legger til rette for produksjon og forbruk med langt mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Politikken jordbruksmeldingen legger opp til går dessverre i motsatt retning.

Fokus på økt effektivitet og volum

For jordbruksmeldingens mål og tiltak vil kun føre et allerede intensivt landbruk videre i retningen mot større jordbruksenheter med fokus på økt effektivitet, økt produksjon og deltakelse i et internasjonalt marked. En slik politikk har allerede skapt synkende bestander og dårligere økosystemtjenester gjennom flere tiår – når er vi effektive nok? Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 % siden 1959. I samme periode er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198 000 til 42 000, mens totalt jordbruksareal er knappe 2 % lavere. Med andre ord får vi stadig færre hender i jordbruket til å forvalte nesten like store arealer. Vanskelig tilgjengelige areal som tidligere ble brukt til beitemark og slåtte går raskt ut av produksjon når små- og mellomstore gårdsbruk legges ned, og ressursgrunnlaget løsrives fra gården. Med i dragsuget følger fuglebestandene.

NOF ønsker at alle de andre godene jordbruket leverer samfunnet, knyttet til naturmangfold, opplevelser, identitet, kultur og turisme må få en tydeligere plass i jordbruksmeldingen. Vi har derfor spilt inn forslag til Stortinget om hvordan disse verdiene bedre kan ivaretas, der utvidelse og forbedringer av miljøtiltak i jordbruket (RMP og SMIL) må får en betydelig større plass i forvaltningstiltakene. Slik kan Stortingets behandling styrke meldingen i en naturvennlig retning. Industrialiseringen av jordbruket er mer fremtredende i EU enn i mange av våre kulturlandskap, men det er også bevilgningene til kompenserende tiltak for naturen. EU brukte 178 milliarder kroner på sitt miljøprogram for jordbruket i årene 2007–2013. Likevel er altså situasjonen dramatisk for EUs fugleliv. 

Handlingsplan for fugler i jordbrukslandskapet

I Norge er det først og fremst den kritisk truede åkerriksa som har vært gjenstand for spesiell overvåkning og tiltak. Erfaringene viser at det har vært utfordrende å etablere en livskraftig bestand av riksefuglen med dagens landbruksdrift. En oppdatert handlingsplan for arten er nå på trappene, og NOF har utarbeidet faktagrunnlaget for denne. 

I faktagrunnlaget foreslår vi en egen handlingsplan for fugler i jordbrukslandskapet. Truslene og årsakssammenhengene er sammenfallende for mange av artene, og tiltak som gagner en art vil kunne bedre bestandssituasjonen for flere. Bevaringsrettede virkemidler for truede fuglearter i jordbruket innbefatter tiltak som utsatt slått, utsatt eller mindre gjødsling, bevaring av kantsoner, heving av grunnvannsnivå, mosaikk-jordbruk og endret slåttemønster i visse utvalgte områder. Dersom en slik handlingsplan foreslår kraftfulle tiltak som senere blir satt ut i livet, kan vi kanskje igjen få livskraftige fuglebestander i jordbrukslandskapet, og ikke kunstig åndedrett for fuglearter på grensen til utryddelse.

Et annet aktuelt tiltak er å opprette dammer og andre friarealer for fugler i jordbrukslandskapet. NOF ønsker en kritisk gjennomgang av veilederen for utforming av fangdammer i Norge. Det er etablert over 1 000 fangdammer i jordbruket siden 1994. Fangdammer er konstruerte våtmarker som bidrar til fjerning av næringsstoffer, partikler og plantevernmidler fra vann. Vi mener utformingen av tiltakene burde rettes mer inn mot å sikre funksjonsområder/leveområdene for truede arter som vipe og storspove og andre fugler. En ordning med differensiert tilskudd for fangdammer etter nytten for truede arter i kulturlandskapet vil f.eks. kunne stimulere grunneiere til å bruke større arealer av eiendommen til formålet, og sikre at utformingen skaper ekstra gunstige forhold for fugler.