Prosjekter:

Siden 1995 har NOF overvåket den norske åkerriksebestanden. Kunnskapen om artens bestandsutvikling i Norge er derfor bedre enn for de fleste andre norske fuglearter. For øyeblikket ser det ikke spesielt lyst ut. Etter mange år med oppgang, og en stabilisering på et relativt respektabelt nivå for noen år siden, har det de siste to årene vært skuffende lave antall syngende åkerrikser i Norge. Og vi vet ikke hvorfor. Hva må til for å bedre artens situasjon hos oss?

Handlingsplan i 2008

For å prøve å løse noen av åkerriksas problemer, ble en egen handlingsplan for arten laget i 2008. Utsatt slått av kulturmark på steder der arten påvises, er et spesifikt tiltak som er gjennomført de siste årene som en del av oppfølgingen av denne handlingsplanen. Åkerriksevennlig slåttemønster er et annet tiltak, som ofte gjennomføres i kombinasjon med utsatt slått. NOFs intensivovervåking av arten i Rogaland og i Oslo og Akershus, samt den nasjonale "ekstensivovervåkingen", er også en del av oppfølgingen av handlingsplanen. Det førstnevnte tiltaket har utvilsomt ført til at noen flere åkerrikser har klart å gjennomføre vellykket hekking her til lands. Hvorvidt tiltaket har bidratt til en bedret bestandssituasjon er mer usikkert. Gitt de lave forekomstene av åkerrikse i Norge, og særlig de siste to somrene, er det imidlertid mye som tyder på at det fremdeles er en lang vei å gå for å sikre artens framtid hos oss.

NOF foreslår flere nye tiltak

I faktagrunnlaget som er utgangspunktet for den forestående oppdateringen av handlingsplanen, foreslår NOF flere nye tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen for åkerriksa i Norge. Ett av disse er prioritert forvaltning av åkerriksa i et utvalg områder som de siste årene har utmerket seg som spesielt viktige for arten. I så mange som mulig av disse bør jordbruksdriften gjennomføres på en "åkerriksevennlig måte", dvs. ved utsatt slått av hele eller deler av de dyrkede arealene, endret slåttemønster og hastighet under slått, og ved å opprette skjulesteder for arten i tilknytning til de dyrkede arealene. Skal åkerriksa kunne ha en framtid hos oss, er det viktig at den har noen "friområder" å vende tilbake til hvert år, hvor den gis muligheten til å hekke og oppfostre unger.

Et annet tiltak som NOF foreslår i vårt faktagrunnlag, er utarbeidelsen av en egen handlingsplan for fugler i jordbrukslandskapet. Åkerriksas begredelige bestandssituasjon er en del av et større bilde, hvor en rekke fuglearter knyttet til kultur- og jordbrukslandskapet er i tilbakegang. Truslene og årsakssammenhengende er for mange av disse sammenfallende, og et ensidig fokus på hver enkelt art er ingen optimal løsning for å bedre situasjonen. Etter alt å dømme får vi nå etterhvert en egen handlingsplan for sjøfugl, og det vil være naturlig å overføre denne system-tankegangen også til andre fokusormåder, inkludert fugler i jordbrukslandskapet.

Miljødirektoratet jobber i disse dager med utkastet til en oppdatert handlingsplan. En del arbeid gjenstår, men vi har et håp om at handlngsplanen kan være på plass innen starten av neste års hekkesesong. NOFs faktagrunnlag kan leses ved å følge lenken nederst i denne nettsaken.

Du kan bidra!

De fleste åkerriksene har for lengst trukket sørover, og vil ikke returnere til våre breddegrader før i slutten av mai neste år. Men din innsats kan da være uvurderlig - skal vi klare å beskytte åkerriksene som kommer til oss, er det helt essensielt å vite hvor de er! Dine observasjoner av åkerriksa er derfor til stor hjelp, og gir oss også et bedre grunnlag når vi hvert år gjør opp status for den norske åkerriksebestanden. Så hvorfor ikke planlegge vårens nattlige lytterunder allerede nå?