Hopp til hovedinnhold

Organisasjonen:

Ramsarkonvensjonen har kontaktet Norge vedrørende Tyrifjorden

Generalsekretæren i Ramsarkonvensjonen besøkte Norge i august i år. Bare få uker senere mottok norske myndigheter brev fra sekretariatet i Sveits der det stilles spørsmål om de planlagte samferdselsprosjekter med motorvei og jernbane som kan ødelegge de internasjonalt viktige våtmarkene på Ringerike.

Brevet fra generalsekretær Christopher Briggs er datert 24. september og er stilet til Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro. Det er direktoratet som er norske myndigheters kontaktorgan i saker som gjelder forpliktelsene innunder Ramsarkonvensjonen. Når slike henvendelser kommer fra sekretariatet i Sveits til ansvarlig norsk ramsarmyndighet vil direktoratet automatisk kontakte Klima- og miljødepartementet. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble innlemmet i denne internasjonale våtmarkskonvensjonen i 1996. Generalsekretæren fikk under sitt nylige norgesopphold anledning til å besøke Tyrifjorden-området under en fire timer lang ekskursjon den 31. august.

Hensyn til Ramsarkonvensjonen i tidligere år

Området i Hole og Ringerike kommuner i Buskerud truses nå av planer om omfattende samferdselsprosjekter. Det legges opp til firefelts motorvei og dobbeltsporet jernbane med en eller flere brokryssinger i våtmarkssystemet. Under arbeidet med Ringeriksbanen på 1990-tallet anbefalte Ramsarkonvensjonen at det ikke ble bygget bro over Kroksund ved Sundvollen i Hole av hensyn til helheten i våtmarkssystemet. Dette tok Stortinget hensyn til da det i 2002 ble vedtatt at en eventuell jernbane mellom Oslo og Hønefoss skulle gå øst for Steinsfjorden (Åsa-alternativet).

Ny konsekvensutredning påkrevet

Ramsarkonvensjonen skriver i sitt brev: “We are surprised that, again, road and railway crossings of Kroksund are apparently being considered”. I den skriftlige henvendelsen til norske myndigheter etterlyser og poengterer generalsekretæren dessuten konsekvensutredning av den nye planleggingen av felles trasé for motorvei og jernbane, og spør hva en eventuell slik utredning har kommet med av anbefalinger. Det forelå konsekvensutredning for Ringeriksbanen på 1990-tallet, og Statens vegvesen har også sørget for dette under den siste utredning for nye E16 mellom Skaret og Hønefoss. Det nylige oppdraget for Jernbaneverket og Statens vegvesen med å utrede en mulig felles trasé for vei og bane representerer et helt annet prosjekt som det åpenbart er behov for å utrede konsekvensene for. Innen den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet er det garantert mange som ikke ønsker at en ny konsekvensutredning skal igangsettes. Her legges det vekt på å få gjennomført samferdselsprosjekter så raskt og effektivt som mulig. Det står igjen å se om norske myndigheter vil sørge for en grundig planlegging der det også tas hensyn til unike naturverdier og forpliktelsene i henhold til internasjonale konvensjoner.

Alternativer finnes

I brevet fra Sveits ber generalsekretær Christopher Briggs Miljødirektoratet invitere sekretariatet på en befaring i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Da vil det igjen bli mulighet til å fokusere på at det er gode alternativer for en Ringeriksbane mellom Oslo og Hønefoss lenger øst. Dette innebærer at våtmarkssystemet på Ringerike ikke vil bli skadelidende. Det finnes også veiløsninger som er langt mer miljøvennlige enn motorvei via broløsninger i Nordre Tyrifjorden-området.

"Miljønasjonen Norge"

Norge ønsker å framstille seg selv som en ledende miljønasjon på den internasjonale arena. Det bør også gjelde ivaretakelse av våtmarksverdier som vårt land gjennom Ramsarkonvensjonen har forpliktet seg til å følge opp. Så får vi se om dagens regjering klarer å være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder et våtmarkssystem og et kulturlandskap i Buskerud som det ikke finnes maken til i andre deler av kongeriket.

NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier at «jeg forventer at norske myndigheter nå innser alvoret i situasjonen, og at det ikke er greit å bygge ned internasjonalt viktige våtmarksområder. De må ta en tenkepause, og se nærmere på alternativer for vei og jernbane i området som ikke berører disse våtmarksområdene.». Les også et intervju med SABIMAs generalsekretær om brevet fra Ramsarkonvensjonens sekretariat til norske myndigheter om truslene mot våtmarkene i Tyrifjorden-området på nrk.no. Radiointervjuet kan leses her.

Les brevet fra Ramsarkonvensjonen til norske myndigheter datert 24. september 2014

Kroksund
Utsikt mot Tyrifjorden-siden av Kroksund i Hole kommune (mot vest-nordvest). Gjennom store deler av året forflytter svaner og andre andefugler seg mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden. En motorveibro – eventuelt parallelt med en jernbanebro – vil representere et kollisjonspunkt for vannfugler som beveger seg i luftrommet over denne delen av Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Planlagt broforbindelse vil gå fra Rørvik Camping (til venstre på fotografiet) og til østsiden av Rudstangen (ved hyttene på odden til høyre på fotografiet). Det store sundet i bakgrunnen er Sælabonn øst for Røysehalvøya. Bildet ble tatt ved Dronningens Utsikt nær Krokkleiva den 25.9.2014. FOTO: Viggo Ree
Busund
En av de planlagte traseene for en firefelts motorvei (E16) vil gå over en 700 meter lang bro fra sørsiden av Storelva (like inntil Lamyra naturreservat) og nordover til Busund i Ringerike kommune. Sannsynligvis planlegges også en parallell bro for dobbeltsporet jernbane. Våtmarkslokaliteten Busund eller Busund-Evja er en avgrening fra Storelva og en viktig del av Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem med en rekke sumptilknyttete plante- og dyrearter. Hele det nederste løpet av Storelva med meandere og den innerste delen av Nordfjorden er foreslått som ett sammenhengende naturreservat. Bildet ble tatt mot det planlagte brokrysningspunktet over Busund-Evja den 25.9.2014. FOTO: Viggo Ree