Naturforvaltning:

Representanter fra Ramsarkonvensjonens sekretariat i Sveits har tidligere tatt turen til vårt land. Dette har dreid seg om rådgivere, bl.a. avla Europa-koordinatoren Tim Jones Tyrifjorden-området et besøk i juni 1997. Våtmarkskonvensjonen ble vedtatt i byen Ramsar i Iran i 1971, og Norge ratifiserte denne konvensjonen som et av de første landene i 1974. Det tok altså 40 år før det første generalsekretærbesøket fant sted i vårt land. Christopher Briggs sitt nylige opphold i hovedstadsregionen var følgelig en historisk begivenhet.

Møter med embetsverket og fokus på Tyrifjorden

Generalsekretær Briggs ankom Oslo onsdag den 27. august, og i dagene 28.-29. august møtte han representanter fra embetsverket i Klima- og miljødepartementet (KLD), Utenriksdepartementet/NORAD, Miljødirektoratet og miljøorganisasjoner. NOF var representert ved generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken. Under samlingene i Oslo traff Christopher Briggs bl.a. statssekretær Lars Andreas Lunde i KLD, avdelingsdirektør Einar Telnes i NORAD, avdelingsdirektør Birthe Ivars i KLD, seniorrådgiver Tone Solhaug i KLD, seniorrådgiver Inger Holten i Utenriksdepartementet og direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Sistnevnte satte ikke minst fokus på våtmarkenes rolle som betydelige naturressurser. Direktoratets oppsummering i forbindelse med besøket fra Ramsarkonvensjonens sekretariat kan leses her.

Lørdag den 30. august var gereralsekretæren fra Sveits invitert til Nordre Øyeren våtmarkssenter og Fetsund lenser. Tidlig dagen etter besøkte han Tyrifjorden-området før kursen ble satt mot Stockholm. Briggs hadde ytret ønske om å se ytterligere et Ramsar-område under norgesoppholdet, og det var ikke overraskende at valget falt på våtmarkene i Hole og Ringerike – både på grunn av deres spesielle kvaliteter og de enorme trusler dette området nå står overfor.

Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen i 1996. I de etterfølgende år har det vært planer om store samferdselsprosjekter gjennom Hole og Ringerike kommuner. Om disse realiseres vil det representere store negative konsekvenser for våtmarksverdiene og kulturlandskapet i dette området. Det inkluderer tap av verdifull matjord og støy mot boliger. På 1990-tallet ble det arbeidet med planer for Ringeriksbanen, og i desember 2002 behandlet Stortinget trasevalget dersom denne jernbanen skal bygges. Av hensyn til forpliktelsene i forhold til Ramsarkonvensjonen og våtmarksverdiene i Tyrifjorden-systemet vedtok Stortinget at en eventuell bane skulle gå øst for Steinsfjorden – den nordøstlige delen av Tyrifjorden (Åsa-alternativet). Henvendelsene fra Ramsar-sekretariatet – og ikke minst besøket til Tim Jones i 1997 – var viktige elementer som de norske folkevalgte tok hensyn til i denne saken.

Det kan i denne sammenheng være på sin plass å minne om hva daværende stortingsrepresentant for Høyre og nåværende kulturminister Thorhild Widvey uttalte under stortingsbehandlingen den 4. november 1996 om de betydelige natur- og kulturkvalitetene i Hole kommune. Widvey var klar på at en Ringeriksbane over Kroksund og gjennom Hole måtte unngås, og hun betegnet Hole lyrisk som «en filial til Edens hage».

Pågående samferdselsplanlegging

De siste årene har det blitt gjennomført planlegging av ny E16 gjennom kommunene Hole og Ringerike. Dette dreier seg om firefelts motorvei fra Skaret til Hønefoss. De fleste vurderte traseer inkluderer broløsninger i våtmarkssystemet. Det er stikk i strid med anbefalingene til Ramsarkonvensjonen tidligere år. I januar 2014 ga Samferdselsdepartementet Statens vegvesen og Jernbaneverket i oppdrag å samordne hvordan dobbeltsporet jernbane og firefelts motorvei kunne planlegges i forhold til hverandre (parallell-løsninger) i forsøk på å få raske og billige plan- og byggeløsninger for begge prosjekter. Den 13. juni sendte de to etatene et notat til Samferdselsdepartementet. Det er imidlertid påfallende at ordet Ramsar ikke er nevnt en eneste gang i dette 44 siders notatet. Så langt har ikke departementet svart på brevet.

Besøket i Tyrifjorden-området

Allerede kl. 08:15 søndag den 31. august ankom Christopher Briggs Sundvollen i Hole sammen med SABIMAs generalsekretær Christian Steel. Sistnevnte hadde vært ansvarlig for naturvernorganisasjonenes møte med Ramsar-representanten i Oslo tidligere i uken. På Sundvollen møtte også rådgiver Eldfrid Engen fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud. Hun har vært en sentral person i arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem, som tok til i 2007. Fylkesmannens tilrådning var ferdig høsten 2011, mens direktoratets tilrådning ble oversendt departementet høsten 2012. Viggo Ree som NOFs representant i Hole og Ringerike – og med over 20 års erfaring fra vernearbeid og ornitologiske registreringer i Tyrifjorden-området – var guide under rundturen i våtmarkssystemet denne siste augustdagen.

Første stopp etter frammøtet var ved Dronningens Utsikt øverst i Krokkleiva på Krokskogen. Herfra kan man skue over det meste av våtmarkssystemet og kulturlandskapet på Ringerike – og videre mot sørnorske fjelltrakter. Kroksund er godt synlig fra dette utsiktspunktet, og planlagte broløsninger i denne delen av systemet ble gjennomgått. Fra NOFs side var det viktig å informere om alt som skjedde i forbindelse med jernbaneplanleggingen – og samtidig minne om Ramsar-besøket til Tim Jones og stortingsbehandlingen i tidligere år. Kroksund var da og er fortsatt et særdeles sentralt område i tilknytning til samferdselsplaner med planlagt brokryssing.

Alternative baneløsninger

Fra Krokkleiva ble det fokusert på Åsa-alternativet som Stortinget vedtok som en eventuell traseløsning for en Ringeriksbane øst for Steinsfjorden. Dette var for å unngå en jernbanebro over Kroksund. Briggs fikk dessuten en grundig orientering om alternativer for en jernbaneløsning mellom Oslo og Hønefoss lenger øst. Disse løsningene er imidlertid ikke med i planoppdraget som Statens vegvesen og Jernbaneverket fikk fra Samferdselsdepartementet i vinter.

Viktige lokaliteter og våtmarksarter

Deretter bar det videre til Holes kommunesenter Vik der ekskursjonsdeltakerne fikk studere Vikbukta i Steinsfjorden med en del vannfugler, bl.a. et knoppsvanepar med hele 13 unger. Briggs sin doktorgrad inkluderer studier av denne arten. Neste stopp var ved Svensrudvika der man har oversikt over Sælabonn og et foreslått større naturreservat som også inkluderer det viktige Storøysundet vest for Kroksund. Ved Gomnes ble en rådyrfamilie observert, og på jordene ovenfor Onsakervika landet en flokk med brushaner. Herfra har man god utsikt til Nordfjorden og Averøya naturreservat. Litt lenger nord – mens vi kjørte ned Stadumbakken på vei mot Helgelandsmoen – passerte 134 traner over veien i retning Nordfjorden. Det var et fabelaktig skue som bestilt til generalsekretæren!

Grundig gjennomgang av samferdselsplaner ved foreslått naturreservat

De neste to stoppene var ved Storelva i Ringerike kommune. Her har Statens vegvesen foreslått en 700 meter lang bro som vil rage 10 meter over vannspeilet. Denne delen av elva er foreslått som naturreservat i verneplanen, og det er ikke vanskelig å forstå at en firefelts motorvei – eventuelt sammen med en dobbeltsporet jernbane – vil ødelegge unike naturverdier i dette våtmarkslandskapet for all framtid. Briggs tok seg god tid til å studere terrenget og kart over området både ved Lamyra-reservatet i sør og ved den mangfoldige Busund-sumpen nord for Storelva.

Røsholmstrandas kvaliteter

Det var planlagt lunch på Røsholmstranda mot slutten av ekskursjonen. Herfra har man utsikt mot hele Nordfjorden med Karlsrudtangen naturreservat lengst i nord. Traneflokken hadde slått seg ned på vestsiden av Averøyatangen og det var knoppsvaner, grågjess, laksender og andre våtmarksarter som kunne studeres gjennom kikkert og teleskop. På Røsholmstranda fikk Christopher Briggs og følget møte Kendt Myrmo fra Hønefoss. Han har gjennomført systematiske vannfugltellinger i Tyrifjorden våtmarkssysten nesten ukentlig siden 1980. Dette tallmaterialet fra NOF var et særledes viktig bidrag til myndighetene i forbindelse med den siste verneplanen. Det var spesielt hyggelig å høre at Briggs bidro med velfortjent anerkjennelse til Myrmo for hans mangeårige innsats.

Budskapet kom fram

Under lunchen – der det ble servert elgkjøtt fra Hole – ble det anledning til å gi Briggs ytterligere informasjon om de alvorlige trusler som den pågående samferdselsplanleggingen representerer. Han noterte jevnlig under hele ekskursjonen og studerte kart og dokumenter som bl.a. fylkesmannens representant hadde tatt med. Budskapet om hva som nå står på spill kom derfor klart fram. Til tross for realitetene og alvoret knyttet til våtmarkene på Ringerike var det hele tiden en meget rolig og fin stemning under hele søndagsekskursjonen.

Mot slutten av oppholdet på Ringerike passerte ekskursjonsdeltakerne i bil mot sør over kulturlandskapet Steinssletta, og det ble gitt opplysninger om ulike kvaliteter i dette området. Kl. 12:15 ble turen avsluttet ved Sundvolden Hotel, og SABIMAs generalsekretær kjørte deretter Christopher Briggs rett til flyplassen på Gardermoen. Den fire timer lange ekskursjonen til våtmarkene i Tyrifjorden-området var vellykket både fordi værforholdene var gunstige med god sikt – og ikke minst fordi det begrensete antall deltakere gjorde det langt enklere å bidra med konsentrert informasjon og utveksling av erfaringer.

Formidling av bekymring for våtmarkene

NOF og de øvrige naturvernorganisasjonene formidlet ved ulike anledninger – både i Oslo og Buskerud – sin bekymring for Tyrifjorden våtmarkssystem, og også andre norske Ramsarområder, overfor Ramsarkonvensjonens generalsekretær under hans norgesopphold. Om de pågående utredninger om samferdselsprosjekter i Hole og Ringerike skulle ende opp med at de internasjonalt betydningsfulle våtmarkene i Tyrifjorden-området vil komme i fare for å bli ødelagt er det interessant å se hva forpliktende konvensjonstekster i realiteten betyr for å sikre denne naturarven for ettertiden. Vil Norge som miljønasjon være seg sitt ansvar bevisst eller vil utbyggingsinteressene i samferdselssektoren klare å bringe Tyrifjorden våtmarkssystem inn på Montreaux-listen – på Skammens liste som Bellona har karakterisert listen der områder som ikke forvaltes etter konvensjonens bestemmelser og intensjoner havner?