Naturforvaltning:
NOF sier nei til bestandsregulering av kongeørn!
Lederne av rovviltnemndene i Norge ønsker å redusere det de oppfatter som en voksende kongeørnbestand. NOF er av den oppfatning at dette er et utspill som ikke har rot i virkeligheten. Vi sier derfor et klart nei til bestandsregulerende tiltak for kongeørn!
Av Kjetil Aa. Solbakken
Publisert 18.02.2014
Lederne av rovviltnemndene i Norge ønsker å svekke vernet av store rovdyr radikalt ved å fjerne det de oppfatter som hindringer som står i veien for en tydelig differensiert og forutsigbar forvaltning av store rovdyr. Dette går fram av et brev som er sendt til klima- og miljøminister Tine Sundtoft samt landbruks- og matminister Sylvi Listhaug den 6. februar i år. Brevet omfatter også kongeørn, som var en del av rovviltforliket i 2004. I dette forliket gikk det fram at bestanden og utbredelsen av kongeørn skulle opprettholdes på det som den gang var bestandens nivå.
Ingen reell økning i kongeørnbestanden
I brevet fra lederne av rovviltnemndene vises det til en bestandsøkning av kongeørn i Norge siden rovviltforliket ble inngått i 2004. Selv om en svak økning av bestanden kan ha forekommet siden 1991, er det i første rekke et langt bedre kunnskapsgrunnlag som i dag gir oss et høyere bestandsestimat enn vi hadde i 2004. Det gir imidlertid ikke grunnlag for å vurdere dagens kongeørnbestand til å ligge på et høyere nivå enn da rovviltforliket ble inngått. Tvert i mot viser oppdatert kunnskap for de siste to årene at det er sviktende reproduksjon hos arten i mange områder, både i Norge og våre naboland, som ikke kan kompensere for naturlig dødelighet på sikt. Det kan derfor være grunn til bekymring for den videre utviklingen i kongeørnbestanden.
Ikke behov for bestandsregulering
Hvis en rovdyrbestand skal reguleres må et dokumentert behov for dette legges til grunn. Kongeørnskader på beitedyr har et beskjedent omfang i forhold til det totale tapet av dyr på beite. Skadene er jevnt spredt over det meste av Norges beiteområder, og det er ikke sannsynlig at bestandsreduserende tiltak vil kunne få målbar effekt totalt sett uten at det forutsettes at store deler av kongeørnbestanden fjernes. Det sistnevnte er et utenkelig scenario med tanke på de forpliktelser for arts- og økosystemforvaltning som Norge har påtatt seg i internasjonal sammenheng.
NOF sier et klart nei til regulering av kongeørnbestanden. Denne konklusjonen er kunnskapsbasert, og baserer seg både på kongeørnas bestandsstatus og de tross alt beskjedne skadene arten forvolder beitedyr i Norge.
