Fuglekunnskap:
Smøla IBA: Mellom havørner og sjøfugl
Øygruppen Smøla befinner seg helt nord i Møre & Romsdal, og består av over 5000 øyer, holmer og skjær med mellomliggende grunne sjøområder. Selve hovedøya har store arealer med myr, kystlynghei og dyrket mark, med mange småtjern og dammer her og der. Kystlinjen består av et mylder av sund og småbukter.
Av Martin Eggen og Oddvar Heggøy
Publisert 09.01.2018
De rike naturområdene på Smøla gir grunnlag for et mangfoldig og yrende fugleliv. Hekkebestanden av havørn her er blant de tetteste i Norge, og sjøområdene er av stor betydning for overvintrende ender, lommer og dykkere. Rundt 50 par havørn hekker på Smøla, mens overvintrende fugl inkluderer store antall silender (maksimumtall på 3700 ind.) og 50-100 horndykker, samt et stort antall sjøorre.
Store deler av sjøområdet sørvest for Smøla, samt en del av våtmarkene sentralt på øya, er vernet. Hele øygruppen, inkludert Remman naturreservat nord for Smøla, omfattes imidlertid av IBAet.
Fugleopplevelser
For den fugleinteresserte har Smøla mye å by på året rundt. Ca. 270 arter er sett i kommunen, inkludert sjeldenheter som steppebrakksvale, bronseibis, kalanderlerke, sumpsanger, gulbeinsnipe og rødhodeand. Juni og juli har også bydd på mer enn 10 funn av sibirlo, noe som gjør øya til det beste stedet her til lands for å oppleve denne arten.
Vinterstid er skjærgården mest interessant for fuglekikkere, og med kikkert og teleskop fra hovedøya har man oversikt over store deler av skjærgården. Kulisvaet i sør, og området fra Hopen og ut til Veiholmen i nord, er gode steder å besøke. Våren på Smøla betyr store mengder rastende fugler, og på denne tiden av året gir gjerne jordbrukslandskapet inne på hovedøya best uttelling for fugleinteresserte. Lokaliteter som Frostadheia og Røkmyra er definitivt verdt en stopp om våren. Blant annet finner man fortsatt et fåtall hekkende brusfugl i dette landskapet. Sommeren er en fin tid å oppleve kommunens mange hekkende havørnpar, men også skjærgården er verdt et besøk på denne tiden av året, med en rekke interessante hekkende sjøfugler. Høsttrekket er en ny hektisk tid på Smøla. Blant annet besøker store mengder vadefugler øya på denne årstiden, men med sin beliggenhet og med sine mange attraktive habitater kan nærmest hva som helst dukke opp.
Selskapet Smøla naturopplevelser tilbyr også turer til havs med lokalkjente guider for å oppleve havørn samt mer pelagiske arter som havsule og storjo. Klaffer det, og du besøker Smøla på rette årstider, er sjansene for havlire, grålire og havsvale også tilstede. Er fotografering din greie kan du glede deg over mulighetene for å leie fotoskjul. Utvalget er stort, og tilpasset de ulike fugleartene som finnes i området. Mulighetene inkluderer både flytende fotoskjul og ørneskjul. På Smøla er det også satt opp gapahuker, utkikksplattformer og friluftsamfi.
Nettsteder Zooom, som samarbeider med NOF om fuglerestauranten på Nesodden har flere ulike direktesendinger fra Smøla. Dersom du ikke vil følge med på hva som skjer i havørnreiret eller hjemme hos gråhegrene, kan du rett og slett bare nyte havutsikten mens du speider etter fugler som enten flyr forbi eller stanser for en rast.
Smøla vindkraftverk og andre påvirkninger
Trusler mot fuglelivet på Smøla inkluderer pågående drenering og oppdyrking av myr og våtmark. Konsentrasjonene av marine arter i skjærgården er på sin side utsatte for framtidige oljeutslipp. Norges største vindkraftanlegg er opprettet midt i det beste hekkeområdet for havørn på Smøla, og har forårsaket en betydelig reduksjon i tettheten av hekkende par innenfor anleggsområdet. Vindmøllene utgjør også en viss trussel mot annet fugleliv. Det finnes også flere oppdrettsanlegg ved Smøla, men disse er per dags dato lokalisert slik at de antakelig ikke utgjør noen større trussel mot hekkende fugler. Hvorvidt det er noen effekter av oppdrettsanleggene på overvintrende fugl er ukjent.
Bli IBA-vokter!