Fuglekunnskap:

Den foreliggende navnelista fra Norsk navnekomite for fugl (NNKF) er nå oppdatert med systematikk i henhold til Clements oppdatering per august 2017, se liste og egen omtale (Syvertsen mfl. 2017). De mest fundamentale endringer vedrørende vestpalearktiske fuglearter, som er det mest relevante for norske fuglefolk, er gjennom tid rapportert med egne informasjonstekster her på NNKFs hjemmeside på birdlife.no.

Da NNKF begynte sitt arbeid var det ønskelig å bruke en systematikkliste med navn på et bredt utvalg former. NNKF valgte derfor Clements’ systematikk f.o.m. oppstarten i 1990. I den senere tid har det blitt vel så vanlig å skule til andre systematikklister som, i noen tilfeller, går lengre vedrørende fenomenet «splitting» av arter. NOFs søsterkomiteer for sjeldenheter og faunistikk (NSKF og NFKF) følger taksonomiske anbefalinger fra Association of European Records and Rarities Committees (AERC TAC). Flere bøker med fugler relevante for Vest-Palearktis bruker nå systematikken til den Internasjonale Ornitologiske Unions kongress (IOC).

Som en service til NOFs brukere har NNKF nå også laget norske navn på former som er regnet som arter i henhold til IOC (v7.3), og med kommentar vedrørende AERC TAC (2015)-systematikk. Disse artene står sammenfattet nedenunder i to tabeller – en tabell med arter påtruffet i Palearktis og en tabell med arter hjemmehørende i Nearktis (Nord-Amerika). Slik sett er Holarktis nå samlet i ett norsk navnesett.

I tabellene med former som nå er godkjente som arter i IOC- og/el. AERC TAC-systematikk er former som fortsatt skal forstås som underarter i Clements-systematikken ­– enn så lenge(?).

For europeiske forhold er det ikke så stor forskjell mellom listene til Clements og IOC/AERC TAC. Eksempelvis har Clements-systematikken kanarifuglekonge som egen art, det har ikke de andre. IOC/ AERC TAC anerkjenner knoppsjøorre og amerikakrikkand hvilket Clements ikke gjør. Clements har splittet de to sædgåsartene i sædgås og tundrasædgås. Det har også IOC, men ikke AERC TAC. Omvendt for eskimomåke som kun anerkjennes av AERC TAC, men ikke av de to andre systematikkene. AERC TAC anerkjenner ikke isabellavarsler som annet enn en underart av rødhalevarsler. Ikke enkelt, men mye er da likt.

Når en art splittes så er reglene slik at det vitenskapelige navnet henger ved den formen som ble beskrevet først – nominatformen. På nasjonale språk vil denne regelen, i noen tilfeller, skape underligheter. Når f.eks gulparula (engelsk: Yellow Warbler) splittes (se tabell 2) så har vi, i dette tilfellet, fulgt den engelske språkbruken ved å beholde navnet gulparula på den guleste formen. Det er da også denne som er mest kjent av fuglefolk i Nord-Amerika og i Europa. Men dette er ikke nominatformen, som altså er den formen som beholder det vitenskapelige navnet. Nominatformen har fått navnet mangroveparula (engelsk: Mangrove Warbler). Med «norske» øyne kan det altså, tilsynelatende, se ut som om gulparulaen har fått nytt vitenskapelig artsnavn. Slik har det også gått med f.eks gulltrost (før: Zoothera dauma -> nå: Zoothera aurea (Z. dauma skal nå hete skjelltrost)) og husspurv (før: Emberiza striolata -> nå: Emberiza sahari (E. striolata heter nå ravinespurv)).

Ferdigstillelse av en norsk navneliste fra to systematiske autorer byr på flere utfordringer. I Clements-lista er f.eks revespurv (engelsk: Fox Sparrow) en art i Clements-lista, men splittet i fire (!) arter av IOC (se tab. 2). I NNKFs verdensliste står det da «revespurv» som en art med dette korte, norske navnet. Men så er det listet opp tre underarter som har fått norske (IOC-)navn i små bokstaver og med kommentaren «Art i IOC». Dette skal forstås slik at dersom man følger Clements-systematikken så heter det «revespurv». Følger man IOC-systematikk fremkommer fire arter slik det fremkommer i dokumentlista. En konsekvens av dette er at da får også moderarten (revespurv), som er nominatformen, også nytt tillegg til artsnavnet; kanadarevespurv (engelsk: Red Fox Sparrow).

Systematikk er, som mest annet i naturen, svært så dynamisk. Det siste ord i hva som regnes som art og hva som ikke regnes som art er ikke sagt – og vil aldri kunne bli sagt. Vi skal nok se mer om artssplitting og -sammenslåing («splitting» og «lumping») i tiden fremover.

Vedlegg (PDF)