Organisasjonen:

Alle som er opptatt av fuglekikking, kryssing, kartlegging, forskning eller forvaltning har til felles at de trenger en liste over hvilke fuglearter som finnes. Taksonomi er læren om navnsetting av systematiske enheter dvs. klassifisering av taksa; klasse, orden, familie, slekt, art og underart. For fugler finnes det en lang rekke med ulike taksonomiske autoriteter, som alle har hver sine lister som viser hvordan ulike taksa er klassifisert etter deres oppfatning. Flere av disse autoritetene dekker kun en avgrenset geografisk sone, mens andre er globale.

Listen over arter og underarter som er påtruffet i Norge, oppdateres av Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF), og har vært basert på de taksonomiske anbefalingene til Association of European Records and Rarities Committees – Taxonomic Advisory Committee (AERC/TAC). AERC/TAC har imidlertid ikke gitt ut nye anbefalinger siden 2015, og det ser ut til at dette arbeidet er lagt på is. Kunnskapen om de ulike artenes slektskap og hvilke taksa som bør ha status som egne arter er i kontinuerlig utvikling, og NSKF har derfor behov for å følge mer oppdaterte taksonomiske anbefalinger.

Norsk navnekomité for fugl (NNKF) har ansvaret for å gi norske navn på alle verdens fuglearter. NNKF har siden oppstarten fulgt de taksonomiske anbefalingene til The Clements Checklist. Clements Checklist var i sin tid det naturlige valget ettersom det den gang (1990) var den eneste regelmessig oppdaterte listen over alle verdens fugletaksa.

I tillegg til disse to komiteene som er direkte underlagt NOF, forholder våre medlemmer seg også til Artsdatabanken i forbindelse med Rødlisten, Artsobservasjoner og Artskart. Taksonomien i disse databasene er også anbefalt av NOF, men avviker på enkelte punkter fra de siste anbefalingene til AERC/TAC, og dermed fra den offisielle norske artslisten.

Denne situasjonen har ikke vært ideell, og det har derfor vært et klart behov for en felles taksonomi og systematikk for alle NOFs organer. Utgangspunktet for diskusjonen rundt valg av ny taksonomisk autoritet var at det måtte være en faglig godt fundert, global og dynamisk liste. Dette kravet ekskluderte alle lister som kun omfatter begrensede geografiske områder, slik som for eksempel Vestpalearktis. Man stod dermed igjen med fire reelle alternativ:

• HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World (HBW/BirdLife)
• Clements Checklist (Clements)
• International Ornithological Congress World Bird List (IOC)
• The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World (H&M)

Etter en lengre diskusjon har et utvalg bestående av representanter fra NOFs komiteer og sekretariat anbefalt at IOC World Bird List heretter vil bli den gjeldende taksonomi og systematikk for alt NOFs arbeid. I november ble spørsmålet behandlet av NOFs sentralstyre, som vedtok at de taksonomiske anbefalingene til IOC skal legges til grunn som en felles taksonomi for NOFs organer. Denne beslutningen medfører både splittinger og sammenslåinger av arter på den offisielle Norgeslisten, en markant endring i rekkefølgen artene listes på, samt en lang rekke endringer av vitenskapelige navn. Det skal bemerkes at mange av disse endringene ville ha kommet uansett hvilken liste man skulle fulgt.

Det gjenstår noe arbeid både for NSKF og NNKF med vurdering og navnsetting av «nye» arter. En utfyllende artikkel som tar for seg bakgrunnen for valget av IOC, og alle endringer dette skiftet vil medføre for Norgeslisten, vil bli presentert i neste utgave av Vår Fuglefauna. For å unngå ekstra arbeid vil online ressurser slik som Norgeslisten og Artsobservasjoner, ikke bli oppdatert før etter neste oppdatering fra IOC (v11.1) som er forventet i januar 2021. De som ønsker en tyvtitt på hvilke taksonomiske endringer som er aktuelle, henvises foreløpig til IOC World Bird List sine nettsider.