Organisasjonen:

BOURC plasserte i 2021 eskimogås i kategori A i Storbritannia og en artikkel med begrunnelse for den beslutningen ble nylig publisert i British Birds. NSKF har vurdert de norske funnene mot de samme kriteriene som ble brukt i Storbritannia og konkludert med at alle passer i det forventede funnmønsteret. Observasjonene i perioden fra 2002 til 2012 dreier seg om individer som har overvintret i Storbritannia sammen med Svalbard-populasjonen av hvitkinngås Branta leucopsis. Fuglen fra 2021 holdt seg derimot sammen med kortnebbgjess Anser brachyrhynchus og ble senere sett i Danmark. Hvor mange ulike individer som er sett i Norge er vanskelig å si sikkert, men NSKF har gruppert de i tre funn som følger:

1. adult Ona, Ålesund, Møre og Romsdal 30. september 2002, samme ind. Selvær, Træna, Nordland 10.–11. mai 2003.
2. adult Ona, Ålesund, Møre og Romsdal 30. september 2008, antatt samme ind. samme sted 24. september 2009, samt Hysvær, Vega, Nordland 21. mai 2010 og Sandstrand, Sortland, Nordland 21. mai 2012.
3. adult div. lokaliteter Verdal, Levanger og Inderøy, Trøndelag 12. oktober–4. november 2021, samme ind. Storøya, Selbu, Trøndelag 7.–13. november og Åros, Kristiansand, Agder 16. november 2021.

I forbindelse med pågående revisjon av eldre funn har i tillegg tre arter og to underarter fått endret status:

Gråhodesultanhøne Porphyrio poliocephalus: De to funnene fra hhv. Jæren og Oslo høsten 1923 er flyttet til kategori E, dvs. antatt rømte individer. Studie av fjærdrakt og biometriske mål viser at den indiske nominatunderarten ikke kan utelukkes for noen av fuglene, tvert imot er det vel så sannsynlig. I tillegg er det bragt på det rene at arten var forholdsvis vanlig i burfuglhandel i Vest-Europa på begynnelsen av 1900-tallet.

Kittlitzlo Charadrius pecuarius: (angitt som) Sele, Klepp, Rogaland 14. mai 1913. Denne fuglen ble oppdaget i skinnsamlingen til Stavanger museum nesten 70 år etter datoen som er angitt på etiketten. Det finnes ingen ytterligere informasjon om hvordan preparatet endte opp i samlingen, og bl.a. på grunnlag av kriterier definert av BOURC anser NSKF at opprinnelsen ikke er tilstrekkelig dokumentert. Arten er derfor strøket fra Norgeslisten.

Myrsnipe Calidris alpina sakhalina: Revtangen, Klepp, Rogaland 8. oktober 1961. Fuglen ble innsamlet og befinner seg i skinnsamlingene ved Stavanger museum. Siden den gang har arten gjennomgått flere taksonomiske endringer og det er etter NSKFs vurdering ikke lenger grunnlag for å bestemme eksemplarets underart. Underarten er derfor strøket fra Norgeslisten.

Musvåk Buteo b. vulpinus: Ingen av de tidligere publiserte funnene er tilstrekkelig dokumentert til å utelukke nominatunderarten eller overgangsformer. Underarten er derfor, som publisert i Fugleåret 2021, strøket fra Norgeslisten.

Punersteinskvett Oenanthe hispanica: Store Færder, Færder, Vestfold og Telemark 2. september 1979. I forbindelse med at «middelhavssteinskvett» ble splittet i to arter ved overgang til IOC taksonomi har NSKF hatt alle funn oppe til ny vurdering. Den eneste publiserte punersteinskvetten er vurdert å være utilstrekkelig dokumentert. Arten er derfor strøket fra Norgeslisten.

Med disse endringene er 523 arter, inkludert tre ubestemte taksoner, dokumentert påtruffet i Norge t.o.m. 2021. Artene er fordelt på kategori som følgende:

• kategori A (påtruffet fra og med 1950): 513 arter
• kategori B (kun påtruffet før 1950): 5 arter
• kategori C (arter fra forvillede/utsatte bestander): 5 arter

Flere nye arter for landet ble funnet i 2022, men ingen av disse er enda vurdert av NSKF. Listen over arter og underarter påtruffet i Norge følger IOC World Bird List der oppdatert versjon 13.1 er rett rundt hjørnet. Det forventes imidlertid ingen taksonomiske endringer som er relevante for den norske artslisten i denne oppdateringen. Norgeslisten med alle detaljer om arter og underarter med færre enn ti publiserte funn kan lastes ned her. For de mer regulært forekommende sjeldenhetene inneholder Excel-arket statistikk og histogrammer som viser fordeling på år, måneder og fylker.