Organisasjonen:

Det har vært et utfordrende arbeid som innebærer nitid sjekking av eksisterende fuglenavn der det som eksempelvis har artsstatus i Clements-listen kanskje bare er på underartsnivå hos IOC og omvendt, samt en mengde andre problemstillinger: arter som skifter slekt eller familie … med alle de utfordringer som da oppstår på navnefronten.

En gjenganger i dette arbeidet er de forskjellige ornitologiske autoritetene/forskerne som først får godkjent en splitting, dvs. én art blir til to (eller flere), og der hver av disse får artsstatus på bakgrunn av DNA-analyser, forskjeller i morfologi, sang og lydytringer, adferd osv. Typisk blir disse nyvinningene og den nye informasjonen gjennomgått av andre forskere, noe som ofte ender i kritikk av argumentasjonen for to arter. Men da er disse kanskje allerede godkjent som valide, og navnekomitéen har kanskje allerede gitt dem nye navn! Så deretter, et par–tre år senere, finner man ut at argumentasjonen er såpass svak at artene slås sammen igjen. Fram og tilbake er dobbelt så langt! Dette er en standardproblemstilling i navnearbeidet. Men vi tar vare på de nye navnene som er strøket samt historikken i taksonomi/navnsetting slik at navnene blir "beredskapsnavn" for mulige kommende re-splittinger.

Denne og tilhørende problemstillinger er for øvrig beskrevet i forrige oppdatering fra NNKF (Bergan 2019).

Vi har i denne perioden arbeidet med en rekke nye fuglenavn, og arbeidet vil pågå i uoverskuelig framtid – med anslagsvis over hundre nye fuglenavn pr. år. Her er noen av de viktigste endringene i perioden 2021–2022.

Viktig navneendring
Komiteen har besluttet å endre navnet glente til rødglente Milvus milvus – på linje med tidligere endring av f.eks. hegre til gråhegre Ardea cinerea. Dette følger de fleste andre lands navnsetting av arten som f.eks. det engelske Red Kite og det svenske röd glada.

Artssplittinger
1) Vi har tidligere kommunisert splittingen av artsparet sibirsjøorre Melanitta stejnegeri i Sibir og knoppsjøorre Melanitta deglandi i Nord-Amerika (Bergan 2019). Men ettersom det er sibirsjøorre som har den største knoppen på overnebbet, valgte komitéen å endre navnet knoppsjøorre til amerikasjøorre (23.02.2021). Så konklusjonen ble følgende:

sibirsjøorre Melanitta stejnegeri (Stejneger's Scoter)
amerikasjøorre Melanitta deglandi (White-winged Scoter)
Knoppsjøorre blir da samlebetegnelse på ubestemte fugler av dette artsparet.

Merk at vi skriver fuglenavn med liten bokstav ettersom dette ikke er egennavn. Det skal riktignok skrives med stor forbokstav i starten av en setning, men her har vi ønsket å tydeliggjøre dette poenget.

2) Den østlige formen av flekkdverglerke Calandrella rufescens er skilt ut som egen art:

flekkdverglerke Alaudala rufescens (Mediterranean Short-toed Lark)
turkestandverglerke Alaudala heinei (Turkestan Short-toed Lark)

3) Rødstrupesangerkomplekset har vært diskutert i lang tid, og komiéen har ikke slått seg til ro med endelig navnsetting før 24.02.2021.

De tre artene i Sylvia-slekten – som har fått ny slektstilhørighet, slekten Curruca, fikk tidlig i prosessen navnene rødbrystsanger Curruca iberiae, maquissanger Curruca subalpina (tidl. moltoni) og rødstrupesanger Curruca cantillans. Dette førte til utfordringer for Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) som kontinuerlig vurderer funn av disse fuglene i Norge, og der flere av funnene forblir ubestemte fugler i artskomplekset. Det har derfor vært et uttrykt ønske om å beholde navnet rødstrupesanger som en fellesbetegnelse på ubestemte individer.

Etter mye diskusjon har komitéen (enstemmig) gått for følgende nye navn (pr. 24.02.2021):

rødbrystsanger Curruca iberiae (Western Subalpine Warbler)
rosensanger Curruca subalpina (Moltoni's Warbler)
rødsmekkesanger Curruca cantillans (Eastern Subalpine Warbler)

Rødstrupesanger blir dermed samlebetegnelse på ubestemte individer.

En kort forklaring av bakgrunnen for navnene:

• alle tre har mer eller mindre rødaktig strupe.
• rødsmekkesanger har tydeligst avgrenset rødt felt på strupe/øvre del av brystet, dvs. rød smekke.
• rosensanger er den som skiller seg tydeligst ut med lakserød/rosa underside.
• rosensanger hadde tidligere navnet maquissanger – en habitatbenevnelse som passer like godt på alle tre artene og derfor er uheldig som navn på kun én av disse.
• rødbrystsanger er den av de tre med størst utbredelse av rødfarge på brystet.

4) Etter splitting har de østlige formene av svartstrupe fått følgende navn:

russesvartstrupe Saxicola maurus (Siberian Stonechat)
taigasvartstrupe Saxicola stejnegeri (Amur Stonechat)
Asiasvartstrupe er dermed frigjort som fellesbetegnelse på ubestemte fugler i artskomplekset.

5) De fleste har antagelig for lengst fått med seg at sædgås er splittet i to arter:

taigasædgås Anser fabalis (Taiga Bean Goose)
tundrasædgås Anser serrirostris (Tundra Bean Goose), og som omfatter de to underartene rossicus og serrirostris.

6) Den amerikanske formen av krikkand er igjen anerkjent som egen art av IOC:

amerikakrikkand Anas carolinensis (Green-winged Teal)

7) Tidligere gråmåkesplittinger er igjen blitt anerkjente arter:

amerikagråmåke Larus smithsonianus (American Herring Gull)
sibirmåke Larus vegae (Vega Gull)

8) Middelhavssteinskvetten er splittet i en vestlig og en østlig art:

punersteinskvett Oenanthe hispanica (Western Black-eared Wheatear)
tyrkersteinskvett Oenanthe melanoleuca (Eastern Black-eared Wheatear)

9) Det har vært noe usikkerhet i det norske fuglemiljøet rundt status for isabellavarsler, men den er nå splittet i to arter:

isabellavarsler Lanius isabellinus (Isabelline Shrike)
rødhalevarsler Lanius phoenicuroides (Red-tailed Shrike)

10) En av underartene av gråfluesnapper har fått artsstatus, og det er middelhavsformen:

tyrrenfluesnapper Muscicapa tyrrhenica (Mediterranean Flycatcher). På grunn av dennes utbredelse har komitéen valgt å ikke følge den engelske navnsettingen, men det vitenskapelige navnet – og oppkalt arten etter Tyrrenhavet som indikerer hovedutbredelsesområdet i Middelhavet.

11) Gulnebblire er splittet i to arter:

poseidonlire Calonectris diomedea (Scopoli's Shearwater)
portugiserlire Calonectris borealis (Cory's Shearwater)
Gulnebblire forsvinner som artsnavn, men blir dermed en samlebetegnelse på ubestemte fugler av de to artene.

Vi vil om kort tid kunngjøre en rekke nye norske navn fra 2023 på bakgrunn av de annonserte taksonomiske oppdateringene fra IOCs verdensliste versjon 12.2, 13.1 og 13.2.

Referanser
Bergan, M. 2019. Nye norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2490 (lagt ut 20.12.2019).