BirdLife Vest-Agder

For første gang i historien var tyvjoen helt borte fra skjærgården i Vest-Agder. Dette var ikke uventet etter at arten har vært i kontinuerlig nedgang siden 1980-tallet, og siden ungeproduksjonen har sviktet i en årrekke. Situasjonen for arten er kritisk i hele Sør-Norge: Det ser kun ut til å være et par igjen i Østfold, to par i Rogaland, to par i Hordaland og en knapp håndfull par på Værlandet i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Sør for Stadt er det altså neppe noe særlig mer enn ti hekkepar igjen. Det betyr at når det siste paret i Vest-Agder nå er borte så er det svært lite sannsynlig at vi noensinne vil få tyvjoen tilbake i vår hekkefuglfauna. Med det så føyer denne arten seg inn i rekken av regionalt utryddede sjøfuglarter: Havhest (2017), rødnebbterne (2009), steinvender (1987) og splitterne (1981). Om ikke noe gjøres for å snu utviklingen vil vi nok dessverre se at flere arter føyer seg til på denne listen i årene som kommer. Blant kandidatene er hettemåke og makrellterne, som fremdeles har en liten reproduserende bestand utenfor sjøfuglreservatene i østre del av Vest-Agder, hovedsakelig i Kristiansand kommune. Særlig hettemåkebestanden er liten (mindre enn 100 par) og kritisk truet.

Fiskemåken har omtrent ikke produsert unger i sjøfuglreservatene de siste seks årene, men også i år så det ut til at det flere steder utenfor reservatene var brukbart med unger som kom på vingene. Fiskemåkene i Vest-Agder hekker nå stort sett i områder som ikke er vernet, og mange i nærhet til mennesker – for eksempel på hustak og industriområder. Det antas at næringstilgang og beskyttelse mot predasjon er bedre her. Denne delen av bestanden virker noenlunde stabil, til tross for at reirene flere steder rives ned og ødelegges av mennesker. Mange av hekkeplassene kan også forsvinne når som helst, fremtiden til den største kolonien i fylket er for eksempel høyst utrygg: Omkring 80 par hekker på et område i Listahavn som foreløpig er regulert til industri og næringsbygg, men hvor deler av området kan bli omregulert til bolig og reiseliv.

Også sildemåken og gråmåken fortsetter nedgangen. Historisk sett har sildemåken hatt den største nedgangen av disse to, og bestanden er nå bare omtrent 25 % av størrelsen i forhold til toppårene på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Gråmåkebestanden er «bare» halvert i samme tidsrom. Begge artene hadde en ungfuglproduksjon under middels i 2023. Per nå er det av alle måkefuglene kun svartbaken som klarer å opprettholde en stabil bestand og jevnt over høy ungfuglproduksjon.

Bestanden av tjeld har variert litt de siste årene, men dette skyldes mest sannsynlig varierende dekningsgrad, da tjelden normalt er svært tro mot sine hekkeplasser. Det kan derfor se ut til at tjeldbestanden, i det minste i sjøfuglreservatene, har klart å stabilisere seg etter nedgang frem til omkring 2010.

Også i år kunne vi glede oss over artene storskarv (sørlig underart, som også kalles mellomskarv) og toppskarv. Disse har hatt en fin utvikling over flere år. Storskarven hekket på tre lokaliteter denne sesongen og totalbestanden har økt til 626 par, hvorav 530 par innenfor reservatene. Toppskarven hekket også på tre lokaliteter og totalbestanden økte til 74 par, hvorav 68 i sjøfuglreservatene. Begge artene økte på alle hekkeplassene, men spredte seg ikke til nye lokaliteter i 2023 og hekkeplasser som av ulike grunner er forlatt tidligere ble ikke rekolonisert.

Grågåsa har en høy bestand etter 40 år med vekst, men for sjøfuglreservatene isolert sett ser vi nå tegn på at bestanden har gått litt tilbake de aller siste årene. Totalt sett har det neppe vært noen nedgang og hekkeområdene utvides innover i landet, grågåsa er ikke lengre en rent kysttilknyttet art. Hvitkinngåsa er på full fart inn fra øst og har befestet sitt fotfeste i de østlige delene av fylket. Gravanda har trolig en stabil bestand Vest-Agder, og den lille delen av bestanden som hekker i sjøfuglreservatene er også noenlunde stabil. Ærfuglen sliter mest av andefuglene, men vi har dessverre dårlig kontroll på denne artens hekkebestand fordi den suverent viktigste kolonien på Rauna ikke har blitt opptalt de siste sju årene.

Antall observasjoner av teist har i de senere år økt, noe som må sees i sammenheng med stor økning i Danmark (Kattegat) og på enkelte lokaliteter på Østlandet. Heller ikke denne sesongen ble det gjort konkrete hekkefunn i Vest-Agder, men flere steder observeres voksne teist gjennom hele sesongen og enkelte steder også ungfugler på sjøen fra midten av juli. Bestanden er imidlertid svært liten, og det er usikkert hvor mange fugler som er reelle hekkefugler og hvor mange som er omstreifende individer. Det eneste sjøfuglreservatet som har hatt fast forekomst av teist i de senere år er Songvaar, Hellersøya og Kubbøya hvor 1-2 par er registrert de siste seks sesongene. Utenom dette ser det ut til å være fast forekomst av teist i hekketiden i skjærgården sørvest av Flekkerøya og på Øst-Lista. På sistnevnte sted har det dessverre vært store problemer med mink de siste sesongene.

Av lokale trusler i sjøfuglreservatene så er det fremdeles to problemer som er gjennomgående fra år til år:

• Ilandstigningsforbudet opphører altfor tidlig (15. juli), noe som har hatt negative følger for hekkesuksessen til arter som hekker seint – da særlig sildemåken. Det er derfor svært positivt at Statsforvalteren endelig har tatt initiativet til å få utvidet ferdselsrestriksjonene. Foreløpig er dette bare på høringsstadiet, men vi håper at det så snart som mulig blir videreført og at forslaget blir vedtatt før det er for seint for de artene det gjelder.

• Overbeiting av får/sauer var også i 2023 problematisk i flere reservater. Det er helst fravær av tett og høy vegetasjon - som fungerer som skjulested for egg og unger - som er problematisk, ikke direkte tråkkskader fra beitedyrene. Særlig i sjøfuglreservatene som ligger innenfor Oksø - Ryvingen LVO ser det mange steder ikke bra ut, og det kan virke som om sauebeite har prioritet foran både sjøfugler og øvrig flora og fauna. På Rauna - hvor overbeite lenge har vært et stort problem - har det heldigvis blitt bedre: Takket være samarbeid med ny leigetaker så har beitedyrene de siste tre sesongene ikke blitt satt ut før sensommer / tidlig høst.

Det ble ikke rapportert om mink eller minkskader i sjøfuglreservatene denne sesongen, bortsett fra mistanke om at minken kan ha vært på ferde på Store Slettingen. Det betyr ikke at minken ikke kan forekomme i enkelte reservater, men noe stort problem har det tilsynelatende ikke vært denne sesongen heller. Annerledes er det dessverre i flere ikke-vernede sjøfuglkolonier, hvor minkpredasjon fremdeles er et stort problem.

Her kan du lese hele rapporten fra sjøfuglreservatene i Vest-Agder i 2023.

Her kan du lese feltrapporten fra SEAPOP arbeidet på Rauna i 2023.

Her kan du lese feltrapporten fra SEAPOP arbeidet på Klovholmene, Storøy og Slettingen i 2023.