Hopp til hovedinnhold

BirdLife Vest-Agder

«Det grønne skiftet» kaster igjen skygger over fremtiden på Lista

Farsund kommune har i disse dager en revidert områdeplan for «Lista Renewable Energy Park» ute på høring. Planen omfatter utbygging av et nesten 2200 dekar stort område som dekker ca. 10 % av det unike natur- og kulturlandskapet på flat-Lista. Ved å signere et opprop hjelper du oss å stoppe planene!

Av NOF Lister lokallag

Publisert 12.04.2021

Vis din støtte – signer opprop!

Selv om det første forsøket på å få en batterifabrikk til å etablere seg her (Morrow Batteries) gikk i vasken, jobber kommunen og eierne av det aktuelle området videre med planene om en storstilt etablering av arealkrevende industri.

Det fremstår som galskap å bygge ned så store og verdifulle områder i en tid der det er så mye fokus på tap av natur og naturmangfold. Likevel synes kommunen fast bestemt på å vedta denne planen og insisterer på at dette er grønn industri med gode klima- og miljøeffekter. Dersom du også mener at det er viktigere å bevare lokalmiljø, naturmangfold, kulturlandskap og jordbruk enn å «grønnvaske» penger ved hjelp av datalagring og produksjon av batterier - støtt da denne underskriftskampanjen.

 Store negative konsekvenser

Det dreier seg i første rekke om datalagringssenter, batterifabrikk eller annen kraftforedlende industri og i neste omgang landbasert fiskeoppdrett og biogassanlegg. I den reviderte planen påstås det at det er tatt mye større hensyn til naturen enn i den første. Vi kan ikke se at dette stemmer, med få unntak er de endringene som er gjort av ingen eller ubetydelig verdi for naturen – noen av endringene vill etter vårt syn øke de negative konsekvensene.

Utbyggingen som planlegges vil fortsatt ha store negative konsekvenser for naturen på Lista, det spesielle landskapet og ikke minst for folk – både de som bor her og de besøkende som kommer for å oppleve naturen. I tillegg til tap av naturmangfold planlegges også store arealer med matjord å bli bygget ned. Ifølge konsekvensutredningen (KU) vil et samlet areal på 1311 dekar forsvinne når området er ferdig utbygd, hvorav 561 dekar i dag er fulldyrka jord med middels til svært stor verdi.

Mangler i konsekvensutredningen (KU)

Ifølge KU som er utarbeidet av konsulentselskapet Sweco så er ca. 50 % av planarealet (1100 dekar) i dag definert som våtmark, skog eller åpen fastmark og dette utgjør en stor andel av de gjenværende arealene med tilsvarende natur på Lista. Den siste resten av Hellemyra (ca. 400 dekar) er endog definert som «atlantisk høgmyr» – som er kategorisert som en sterkt truet naturtype på rødlista for naturtyper.

KU sin behandling av naturmangfold er i beste fall svært mangelfull, om ikke ulovlig, da den ikke oppfyller krav verken i Naturmangfoldlovens §8 eller Forskrift om konsekvensutredninger §17. I sistnevnte står det «Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon. Hvis det mangler informasjon om viktige forhold, skal slik informasjon innhentes. Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.»

Siden planområdet har hatt ferdselsforbud siden 1950-tallet, først på grunn av militært område og siden fordi mesteparten av området ligger innenfor flyplassens sikkerhetssoner, så foreligger det minimalt med observasjoner. I KU innrømmes det at det ikke foreligger kartlegging med fokus på bl.a. insekter, vilt, rovdyr, gnagere, flaggermus og amfibier. Kartlegging av karplanter har blitt utført med knapt med tid på ugunstige tidspunkt og det innrømmes også at dette kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt.

Tilfeldige observasjoner 

Når det gjelder fugl er de få observasjonene som foreligger utelukkende enkelte tilfeldige observasjoner som er gjort av fuglekikkere fra utsiden av området, altså på lang avstand. Det er ikke gjort noen målrettede takseringer av f.eks. bestandstettheter og det er ingen kunnskap om fuglearter som ikke er synlige på lang avstand eller lever skjult i vegetasjonen. De tilfeldige observasjonene som i årenes løp er gjort fra utsiden av planområdet gir bare en liten pekepinn på hva som forekommer av fugl i de aktuelle områdene: Blant annet er minst 34 rødlistede fuglearter observert, hvorav hele 13 av dem antas å hekke innenfor planområdet.

Sweco omgår dette ved å ta med fugleobservasjoner fra et større område rundt planområdet (det såkalte influensområdet) og hevder at dette datagrunnlaget da er tilstrekkelig for å vurdere verdien for fugl i de forskjellige delområdene i selve planområdet. Når vi går disse tallene etter i sømmene så finner vi imidlertid at kun 1,25 % av observasjonene er fra planområdet, og bare 1/3-del av disse er fra den viktigste perioden i hekketiden (april-juni). Dette er helt tilfeldige observasjoner og gir ikke noe som helst faglig grunnlag for å vurdere områdets verdi for fugler. Sweco har selv hatt befaring i området kun en eneste dag i hekketiden, dertil under en ekstrem tørkeperiode hvor alle våtmarksområder var uttørket og våtmarksavhengige fuglearter fraværende, rapporten fra dette besøket preges også av at enkelte fuglearter åpenbart har blitt feilbestemt av Swecos konsulenter. Det skinner klart gjennom at Sweco, når det kommer til naturmangfold, har gjennomført et bestillingsverk der formålet er å få gjennomført en planprosess så raskt som mulig, det å gjøre en skikkelig og profesjonell jobb har tydeligvis vært underordnet.

Store negative følger for hele Lista

I den nye revisjonen av planen er det foreslått en lang rekke såkalt skadereduserende og avbøtende tiltak. At flere bekker og kanaler som i dag ligger i kulvert skal åpnes opp vil nok være positivt for fisk, men tiltakene som foreslås for det øvrige naturmangfoldet fremstår stort sett som et spill for galleriet for å skape et falskt inntrykk av at hensynet til naturmangfold er godt ivaretatt. En liten bit av Hellemyra og Slevdalsmyra skal ikke bygges ut, det skal etableres en rekke små vannhull og skogholt rundt om mellom industribygningene og det blir smale vegetasjonssoner (25-40 meter brede) langs bekker og kanaler. Ifølge KU skal disse tiltakene være nok til at samlet konsekvens for naturmiljø kan nedjusteres fra «svært negativ» til «middels negativ». Arter er som regel truet fordi de stiller spesielle krav til biotoper, næring eller menneskelig aktivitet. Dersom det hadde vært så enkelt å opprettholde og etablere bestander av truede arter at en bare kunne etablere noen mindre parker, grøntområder og vannhull så hadde de neppe stått på rødlisten i utgangspunktet. De foreslåtte tiltakene har lite med natur å gjøre, og vil ikke på noen måte kompensere for tapet av et større sammenhengende natur- og landbruksområde. 

Videre er konsekvenser utenfor selve planområdet i liten grad vurdert, selv om dette åpenbart vil være av svært stor betydning for å ta stilling til utbyggingsplanene i sin helhet. I KU estimeres det en økning i biltrafikken på ca. 5250 kjøretøy i døgnet når området er ferdig utbygd. Det aller meste av denne trafikken vil nødvendigvis passere gjennom Vanse sentrum, hvor det allerede i dag er problemer med trafikken. I sin tur vil dette tvinge frem nye veier utenom Vanse sentrum og boligfeltene rundt. Dette vil føre til at ytterligere natur- og landbruksområder må bygges ned, og det er vanskelig å se for seg en løsning som ikke innebærer ny vei gjennom Nesheimvann naturreservat og forringelse av naturverdiene her. Det er også åpenbart at den type kraftkrevende industri som det legges opp til vil kreve mye kjølevann, men de foreliggende planene sier ingenting om hvor dette skal tas fra eller hvor spillvannet skal slippes ut. Vi frykter at dette vil medføre ytterligere inngrep og utslipp i vernede naturområder.

Ifølge KU vil Lista Renewable Energy Park skape nesten 3000 nye arbeidsplasser. Om dette er reelt er det god grunn til å stille spørsmål ved, men omfanget av planene vil uansett forandre hele kommunen og legge et enormt press på å bygge ut nye boligfelt, veier, servicebedrifter og infrastruktur. Vi vet at det da alltid er naturen og miljøet som blir skadelidende. Kommunen ønsker tydeligvis ikke for mye oppmerksomhet omkring dette nå, kanskje frykter de at folk da vil få øynene opp for alle konsekvensene dette vil ha for dem. Noen vil utvilsomt tjene masse penger på dette, men mange flere vil oppleve at de «myke» verdiene som ikke kan omsettes i penger blir redusert og at mange av fordelene med å bo i et lite lokalmiljø forsvinner.

NOF har skrevet en høringsuttalelse der vi er sterkt kritiske til konsekvensutredningen, denne bærer preg av å være ren "grønnvasking" av en plan som aldri burde vært tilrådet. Les denne her.

Storspove
De siste tiårene er flere fuglearter utryddet på Lista. Med en tilbakegang på 80–90 prosent er det ikke uventet om storspoven er nestemann ut. Arten er foreslått som sterkt truet nasjonalt i kommende rødliste. På Lista er det nå et spørsmål om selve eksistensgrunnlaget for mange ulike våtmarks- og kulturmarksfugler, og til syvende og sist også livskvaliteten til kommunens innbyggere. Kommunens planer vil ha store negative ringvirkninger på naturmangfold og bolyst. FOTO: Frank Steinkjellå
Buskskvett
Lista er et av Norges mest produktive og artsrike kulturlandskap. Etterhvert som myrer og andre restareal i jordbrukets kulturlandskap forsvinner har en rekke arter fått det verre. Vi risikerer at Lista står igjen som en skygge av det landskapet det en gang var. Her en buskskvett, som fortsatt hekker fåtallig på Lista. FOTO: Håvard Eggen
Steinfylling
Selv om områdeplanen ikke er ferdig behandlet så har utbyggerne kjørt ut store mengder sprengt stein som nå ligger klar til å fylles ut i Hellemyra (bak steinhaugen). Myra i forgrunnen ligger utenfor planlagt industriområde, men planlegges likevel å bli drenert ut ved hjelp av en ny kanal. Dette fremstilles utrolig nok som et habitatforbedrende / kompenserende tiltak i konsekvensutredningen! FOTO: Knut Olsen