BirdLife Vest-Agder
Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agder 2022
Som vanlig har BirdLife Vest-Agder overvåket hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i den vestlige delen av Agder. Vi deltar også i SEAPOP-prosjektet og «Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl», begge i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA). I tillegg har foreningen gjennomført en rekke andre prosjekter på sjøfugler, blant annet følger vi opp den lille restbestanden av hettemåke og makrellterne som utelukkende hekker utenfor de vernede områdene.
Av Knut Olsen
Publisert 07.12.2022
Årets sesong føyer seg inn i - den etter hvert lange - rekken av dårlige sjøfuglsesonger i Vest-Agder. Med unntak av svartbak så har bestandene av alle arter av måkefugler fortsatt nedgangen, eller stabilisert bestanden på historisk sett svært lave nivåer. Det er ingen tegn på at trenden skal snu med det første. Med unntak av uttak av villmink i enkelte områder blir det – oss bekjent - heller ikke gjennomført noen større forvaltningsmessige tiltak for å forsøke å bedre betingelsene for våre sjøfugler.
Rødnebbterne (2009) og havhest (2017) er allerede fullstendig utryddet som hekkefugler i Vest-Agder (årstall for siste hekking i parentes). Gråhegre (2015), hettemåke (2001), makrellterne (2012) og tyvjo (2019) har vært borte fra sjøfuglreservatene i flere år (årstall for siste reservathekking i parentes). Hettemåken og makrellterna har fremdeles en liten reproduserende bestand utenfor sjøfuglreservatene i østre del av Vest-Agder. For tyvjoen ser det imidlertid helmørkt ut: Kun et eneste hekkepar er nå igjen i Agder, og det er ikke produsert flygedyktige unger av tyvjo hos oss siden 2017. Situasjonen for denne arten er kritisk i hele Sør-Norge: Det ser kun ut til å være et par igjen i Østfold, to par i Rogaland, to par i Hordaland og en knapp håndfull par på Værlandet i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Sør for Stadt er det altså neppe noe særlig mer en ti hekkepar igjen. Det betyr at når det siste paret i Vest-Agder forsvinner så er det svært lite sannsynlig at vi noensinne vil få denne arten tilbake i vår hekkefuglfauna.
Produksjonsmessig ble det en god sesong for gråmåke, ikke så verst for svartbak og middels for sildemåke. For sistnevnte neppe godt nok til å erstatte det årlige bortfallet av fugler i populasjonen. Fiskemåken har omtrent ikke produsert unger i sjøfuglreservatene de siste fem årene, men i år så det ut til å være godt med unger som kom på vingene utenfor reservatene. Fiskemåkene i Vest-Agder hekker nå stort sett i områder som ikke er vernet, mange i nærhet til mennesker – for eksempel på hustak og industriområder. Det antas at næringstilgang og beskyttelse mot predasjon er bedre her. Denne delen av bestanden virker noenlunde stabil, til tross for at reirene flere steder rives ned og ødelegges av mennesker.
Den gjenværende populasjonen av makrellterne hadde i år nok en sesong med brukbar hekkesuksess. Det har vært gjennomgående god ungeproduksjon de siste ni sesongene, men likevel klarer makrellterna verken å øke bestanden eller å ta tilbake gamle hekkeområder i vestre deler av fylket. Hettemåken hadde den dårligste ungeproduksjonen som er målt på 20 år, bestanden er svært liten og truet.
Bestanden av tjeld fortsetter også nedturen, men denne har ikke vært så stor som hos måkefuglene. Nedgangen har «kun» vært på ca. 40 % de siste 30 årene. Positivt var det dog med en forholdsvis god ungeproduksjon denne sesongen.
Også i år er det mest positive en kan trekke frem artene storskarv (sørlig underart, som også kalles mellomskarv) og toppskarv. Disse har hatt en positiv utvikling over flere år, både når det gjelder bestandsstørrelse og utbredelse. Storskarven hekket imidlertid bare på tre lokaliteter denne sesongen: Kolonien på Indre Grønningen i Kristiansand (ikke vernet) var nemlig forlatt, høyst sannsynlig som følge av den ble fullstendig rasert av mennesker i fjor. Toppskarven gikk også ned fra fire til tre hekkelokaliteter denne sesongen. Kolonien på Revøy i Farsund (ikke vernet) var forlatt på grunn av stor minkpredasjon de siste årene, og det ene hekkeparet på Kjorten kom heller ikke tilbake denne sesongen. Det ble imidlertid lokalisert en ny «koloni» på Skarvøy i Lindesnes (ikke reservat), hvor tre reir med unger ble funnet i år.
Grågåsa har en høy bestand etter nesten 40 år med vekst, men for sjøfuglreservatene isolert sett ser vi nå at bestanden er stabilisert, og kanskje heller har gått litt tilbake de aller siste årene. Totalt sett tyder imidlertid mye på at bestanden fremdeles vokser og hekkeområdene utvides stadig, også innover i landet. Hvitkinngåsa er på full fart inn fra øst og har befestet sitt fotfeste i de østlige delene av fylket. Gravanda har trolig en stabil bestand i Vest-Agder, og den lille delen av bestanden som hekker i sjøfuglreservatene er også noenlunde stabil. Ærfuglen sliter mest av andefuglene, men vi har dessverre dårlig kontroll på denne artens hekkebestand fordi den suverent viktigste kolonien på Rauna ikke har blitt opptalt de siste seks årene.
Antall observasjoner av teist har i de senere år økt i Vest-Agder, noe som må sees i sammenheng med stor økning i Danmark (Kattegat) og på enkelte lokaliteter på Østlandet. Heller ikke denne sesongen ble det gjort konkrete hekkefunn i Vest-Agder, men flere steder observeres voksne teist gjennom hele sesongen og enkelte steder også ungfugl på sjøen fra midten av juli. Bestanden er imidlertid svært liten og det er usikkert hvor mange fugler som er reelle hekkefugler og hvor mange som er omstreifende individer. Det eneste sjøfuglreservatet som har hatt fast forekomst av teist i de senere år er Songvaar, Hellersøya og Kubbøya hvor 1-2 par er registrert de siste fem sesongene.
Av lokale trusler i sjøfuglreservatene så er det fremdeles to problemer som er gjennomgående fra år til år:
- Ilandstigningsforbudet opphører altfor tidlig (15. juli). Folk som går på land etter denne dato tror at det er uproblematisk og klarer ofte ikke å se at de skremmer store mengder ikke flyvedyktige unger ut av sine territorier og ut på sjøen, hvorfra de er mer utsatt for predasjon og kan få problemer med å finne tilbake til sine foreldre.
- Overbeiting av får/sauer var også i 2022 problematisk i flere reservater. Det er helst fravær av tett og høy vegetasjon - som fungerer som skjulested for egg og unger - som er problematisk, og ikke direkte tråkkskader fra beitedyrene. Det harde beitetrykket er også negativ for øvrig fauna og flora. På Rauna har det imidlertid blitt bedre, etter at beitedyrene de siste to sesongene ikke er satt ut her før på sensommeren / tidlig høst.
Det ble ikke registrert mink eller minkskader i sjøfuglreservatene denne sesongen. Det betyr ikke at minken ikke kan forekomme i enkelte reservater, men noe stort problem har det tilsynelatende ikke vært de siste årene. Annerledes er det i flere ikke vernede sjøfuglkolonier, hvor minkpredasjon fremdeles er et stort problem.
Her kan du lese feltrapporten fra SEAPOP arbeidet på Rauna i 2022.
