BirdLife Rogaland

”KRÅKENES DØD”, AVDELING  JÆREN?

Takk til Stavanger Aftenblad for fyldig og interessant dekning av vipedebatten på Jæren! Særlig de siste artiklene om rev og grevling er interessante bidrag til å nyansere bildet av hvem som stjeler egg og fugleunger i kulturlandskapet. Når det gjelder arter som truer vipa, er det helt i tråd med både vitenskapelige funn og observasjoner blant bønder at reven er en særlig stor trussel på mange hekkeplasser om våren.

Torsdag 12. juli rapporterte Aftenbladet dessuten at Hå kommune vil fortsette kråkejakten som et bidrag til å berge vipa. I artikkelen uttaler ordfører Terje Mjåtveit at man skal jakte kråker til jobben er gjort, og det igjen er flere viper på jordene i Hå.

Det er all grunn til å ønske ordføreren lykke til med prosjektet. 

For når ordføreren sier at det nå er 1847 færre kråker i Hå fordi dette antallet ble fanget og drept sist vinter, så ignorerer han glatt at svært mange av disse kråkene var trekkfugler fra andre deler av Norge og Norden, og som bare overvintret på Jæren. Mener ordføreren i fullt alvor at en død kråke som ville ha returnert til Østerdalen eller Trøndelag i vår og lagt egg der, er et bidrag til å redde vipene på Jæren? Det er i så fall ganske sensasjonelt og oppsiktsvekkende.

Uheldigvis bruker ordføreren i Hå enhver anledning i media til å avvise vitenskapelige fakta om kråka som ikke passer med det enkle bildet av kråka som syndebukk for endringer i fuglebestanden. Dette er synd, fordi det bidrar til å villede folk om tingenes faktiske tilstand.

Hå kommune trenger hell og lykke i kråkejakten, da kråker vil fortsette å komme til Jæren fra hele Norden for å tilbringe vintrene her også i fremtiden. Enhver from tanke om å utrydde disse fuglene, er ren ønsketenkning.

Nå går det sikkert noen lokale kråker i fellene i Hå også, men sannsynligvis færre enn det som ordføreren tror. Andre steder har det nemlig vist seg at de lokale kråkene (de formodentlig mest interessante i forhold til vipa) er vanskeligere å fange med felle enn de som kommer trekkende fra andre steder. Og hvis man lykkes med å ta de lokale parene i et område, så kommer nye fugler inn i de ledige revirene fra lengre borte. Litt kjedelig for jakten er da også det faktum at etablerte kråkepar ofte har større revir enn unge par under etablering, og at resultatet av jakt over litt tid derfor faktisk kan bli bestandsøkning heller enn bestandsreduksjon. 

Og det at ordføreren har sett en kråke ta vipeunger – gjør det automatisk arten til den største trusselen mot vipa? Hvorfor tar han ikke fatt i andre årsaker, og får intensivert det som sannsynligvis er mye viktigere i Hå – nemlig jakten på rev? Har han holdt kurs i vipevennlig jordbruksdrift og fått flere av bøndene i kommunen med på laget sitt for å redde arten? Nei, kråka er og blir den store syndebukken. Den er også letteste motstands vei, da fellene som settes opp for å fange dem ikke krever særlig stor arbeidsinnsats i forhold til andre tiltak som kan gavne vipa.

Og hvis noen tror at kråka kun er et skadedyr som ikke har livets rett, så bør de vite at den også gjør litt nytte. Den spiser både insekter og andre småkryp som er til skade for landbruket, og bygger faktisk også nesten alle reirene som hornugla bruker. Delvis på grunn av kråka, er hornugla i dag en betydelig musefanger i jordbrukslandskapet på Jæren.

Slik kråkejakta i Hå praktiseres nå, ligner den en generell vendetta mot en fugleart som ingen egentlig liker. Jakten minner også om det som foregikk i 1918, da driftige folk i Haugesund kom sammen for en gang for alle å utrydde- ja nettopp kråka. De opprettet foreningen ”Kråkenes Død” med vedtekter, styre og det hele, og lagde oppskrifter på hvordan man ved hjelp av gift og andre metoder kunne utrydde denne landeplagen for alltid. Nå ser det ut til at Hå kommune er i ferd med å gjenreise denne noe dystre foreningen, selv om kråkene kom klart seirende at av den eksistensielle duellen hos forløperen for snart hundre år siden. 

I ettertid kan vi kanskje trekke på smilebåndet over farne tiders økologiske uforstand når det gjelder behandlingen av en enkeltart i naturen. Men i 2011 må vi kunne forvente en mer kunnskapsbasert tilnærming hos de som skal forvalte det norske naturmangfoldet enn det som ordføreren i Hå legger for dagen. Dessverre ligner kommunens forvaltning av kråker nå mer på 1918 enn 2011.