BirdLife Hordaland

I forbindelse med rivingen av det gamle odontologibygget ved Universitetet i Bergen oppdaget entreprenøren Skanska at ei fiskemåke hadde bygd reir og lagt egg oppe på en betongkonstruksjon som skulle rives en av de nærmeste dagene. Arbeidet med rivingen startet så tidlig som i august i fjor og kostnadene med å vente til fiskemåka var ferdig med å hekke ville bli svært store. Fortvilelsen hos både entreprenør og Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen var stor.

I slike tilfeller er et råd å flytte reiret, og da helst så kort som mulig. I dette tilfellet var avstanden til et egnet sted hele 25 meter. Ville fiskemåkene forstå at reiret ble flyttet så langt? Risikoen med slike flytteprosesser er store, og selv om den beste viljen ligger bak er det ikke sikkert det ender med suksess. Tatt situasjonen i betrakting var dette den eneste mulige løsningen.

Før flyttingen ble gjort ble det laget en trekasse. Kassen ble plassert rundt reiret og en finérplate ble forsiktig skjøvet under reiret. Så ble reiret flyttet med lift slik at fiskemåkene hele tiden kunne se reiret. Til slutt ble det lagt på plass oppe på den nye betongpilaren som skulle bli fiskemåkeparets nye bolig. Her ville ikke fuglene bli berørt av byggearbeidene.

Fiskemåkene holdt seg unna reiret i noen timer, men til slutt la den ene seg på eggene. Rugingen fortsatte utover natten og morgenen etter lå den fortsatt på reiret. Nå kunne både rivingen og byggearbeidene fortsette samtidig som fiskemåkene fikk fortsette hekkingen.

På grunn av det kalde været tidlig i mai var det ikke tilfeldig at nettopp eggene ble lagt i helgen 10.-12. mai. Det var mange fiskemåker i Bergensområdet som la egg denne helgen og det hadde nok sammenheng med en etterlengtet bedring av temperaturene.

Tilfeller som dette der byggeiere og entreprenører tar hensyn til hekkende fugler hører dessverre til sjeldenhetene. Som oftest taper hekkende fugler mot økonomiske interesser i slike situasjoner.

Ta hensyn til fiskemåkene!

Fiskemåka står på rødlisten som nær truet, med stor tilbakegang i enkelte sjøfuglkolonier langs kysten. Rødlisten for arter gir informasjon om hvor stor faren er for at våre naturlig forekommende arter forsvinner fra vår natur. Dette er arter man må ta spesielle hensyn til, slik at tilbakegangen kan stanses eller aller helst snus. Dessverre uteblir de konkrete virkemidlene altfor ofte. Men naturmangfoldloven slår fast at man skal ha levedyktige bestander i artenes utbredelsesområde, og at alle har plikt til å unngå skade på naturmangfoldet i strid med disse forvaltningsmålene. Oppsetting av «skremsels-drager» er blant tiltakene som harmonerer dårlig med disse målene.

Mange arter har begrenset med gunstige hekkeplasser, og når de fortrenges fra de optimale stedene, henvises de til mer suboptimale områder, gjerne med dårligere hekkesuksess som resultat. Dersom vi ikke kan la hekkeplassene til truede og vanskeligstilte arter være i fred, bedriver vi ikke akkurat imponerende god naturforvaltning. Egg og unger er fredet, og prinsippet om å la fuglene få fred i hekketiden er understreket i norsk viltforvaltning. Det finnes gode grunner til det, både rent biologisk og for å ivareta fuglenes krav på god dyrevelferd.

Slik må det fortsette, og vi håper dette eksemplet kan være til inspirasjon.

Utfyllende informasjon om norske måker og lovverket finner du her.