BirdLife Hordaland
«Havnesjefen» - når naturen kommer for nær
Norges mest omtalte fugl, «Havnesjefen», er avlivet. Den gamle knoppsvanehannen har hatt tilhold i havnebassenget i Osøyro i nærmere ti år, og har vært den viktigste bidragsyteren til svanebestanden nord for Hardangerfjorden. Et turbulent liv ble i natt avsluttet med et hardt slag mot hodet...
Av Arild Breistøl og Frode Falkenberg
Publisert 03.08.2017
Den majestetiske knoppsvanehannen som har oppholdt seg i havnebassenget i Osøyro i snart ti år er historie. Ifølge Os kommune ble fuglen fanget inn og avlivet i natt, i tråd med deres fellingsvedtak av 3. juli. Fellingsvedtaket ble gjort på grunn av at svanen ved flere anledninger hadde vist aggressiv adferd mot mennesker, senest mot en småbåt med passasjerer.
Når naturen kommer for nær
Diskusjonen rundt «Havnesjefen» dreier seg om noe mer enn at akkurat denne svanen skulle få leve eller ikke. Den handler om hvordan vi som mennesker skal forholde oss til naturen og hvilke hensyn vi må ta. Når vi ekspanderer med boliger, hytter og friluftsområder lengre og lengre inn i leveområdene til fugler og dyr vil det oppstå konflikter. I mange tilfeller må en eller flere arter i naturen vike.
Fra tid til annen kommer naturen veldig nær. Slik som i Havnesjefens tilfelle. Han har hekket i Osøyro siden 2011, og fått fram over 30 unger! Lokalbefolkningen i Osøyro har stort sett vært glad i svanene, men Havnesjefen har ved en rekke anledninger blitt offer for stygg behandling fra mennesker. Om det er disse gjentatte fysiske overgrepene som har gjort «Havnesjefen» ekstra aggressiv er usikkert, men han hadde i alle fall god grunn til å være skeptisk til tobeinte.
Hold avstand og vis respekt
En ting er i alle fall sikkert. Knoppsvaner, og spesielt hanner, er aggressive i hekketiden. Det vil si at de har en lav terskel for å si fra til andre om de bør moderere seg. Slik er det med de aller fleste dyr, men knoppsvanen kan med sin vekt og størrelse være utfordrende å håndtere for oss mennesker. All logikk tilsier da at vi ikke skal utfordre dyret, men heller trekke oss tilbake. Det må vi også gjøre!
Det er sannsynlig at det kommer en ny knoppsvane til Osøyro. Den vil også leve nær mennesker. Da er det viktig å la svanen være svane, og ikke framprovosere uønsket adferd. Svanen vil ikke skjønne hvor vi setter grensa mellom dens liv og død når den beskytter seg og sine.
Var flytting et alternativ?
Mange talte varmt om å flytte «Havnesjefen». Flytting av ville dyr fra deres hjemsted til et annet har sine utfordringer, men det kunne kanskje ha vært løsningen med «Havnesjefen»? Flere kommuner sa at han var velkommen hos dem. Vi vet at knoppsvaner har blitt flyttet med hell fra både Sverige og England. Det ble ikke gjort denne gangen, til tross for at både fagfolk og entusiaster jobbet hardt for å få til dette. Kommunen så seg dessverre nødt til å avvikle fuglen før flytting ble en realitet.
Hva skjer med barna og hunnen nå?
Mange spør om hvordan det vil gå med svanehunnen og dens tre unger. Svanefamilier holder normalt sammen fram til den påfølgende våren, altså fram til ungene er 8-10 måneder gamle. På denne tiden vil svaneungene utvikle alle de egenskapene som skal til for å overleve alene i naturen. «Havnesjefen» ble riktignok fjernet på et tidspunkt der ungene nå kan klare seg uten hans beskyttende vinger. Hunnen har igjen fått sine flygefjær (hun har skiftet disse i sommer, var dermed ikke flygedyktig, og da hadde «Havnesjefen» et ekstra stort ansvar for familien), og er i stand til å forsvare ungene.
En viktig bidragsyter til svanebestanden nord for Hardangerfjorden
Knoppsvane ingen vanlig hekkefugl i Hordaland, og spesielt ikke på Bergenshalvøya. I tillegg til paret i Osøyro er det kun registrert tre andre hekkepar på halvøya. Paret i Osøyro er definitivt det mest produktive (32 unger ble produsert mellom 2011 og 2017) og må derfor sies å være et viktig par for hvordan knoppsvanen har ekspandert i både Hordaland og resten av Vestlandet. Vi har ringmerkingsresultater som viser spredning både langt nordover (Sogn og Fjordane) og sørover på Vestlandet. I tillegg har vi konkrete opplysninger om at hekking er konstatert på to av ungene til «Havnesjefen». En i Eikelandsosen, Fusa (unge fra 2012-kullet) og en i Masfjorden (unge fra 2015-kullet). I landet som helhet er knoppsvane på ingen måte en truet art, men i Hordaland og spesielt i midt- og nordfylket er det få hekkefunn.